Kilde: "Vårt Land"
28/10-96
Slavehandel på norsk
Vi nordmenn liker gjerne å tro at slavehandelen var noe vi ikke var involvert i. Men Tromøy-mannen Leif Svalesens forskning på slaveskipet «Fredensborg» slår effektivt beina under en slik oppfatning. Nordmenn seilte med slavene, bemannet kolonifestningene og fraktet varene slavene produserte.
Leif Svalesen er sportsdykkeren fra Arendal som i 1974 fant et skipsvrak i skjærgården utenfor Arendal. Det funnet skulle bli som en besettelse for ham. For det skipet han og hans dykkervenner hadde funnet, var ikke et hvilket som helst tilfeldig vrak. De visste at det var slaveskipet «Fredensborg». Men de visste ikke før etterpå at det var et av de skipene det danske riksarkivet hadde mest stoff om.
I dag kan han med stolthet si at det er det best dokumenterte slaveskipet som noensinne er gjenfunnet som vrak. Det har vakt internasjonal oppsikt. Såpass at Unesco ikke bare har støttet den boka Svalesen nå har utgitt, men de har plassert ham som Nordens representant i en stor komite som arbeider med prosjekter rundt slavetrafikkens historie.
Der sitter sportsdykkeren fra Arendal uten formell faglig historisk bakgrunn sammen med professorer og kulturministre. Han er selv forretningsmann, driver et eiendomsfirma sammen med broren.
Forliste
Det var 1. desember 1768 at slaveskipet «Fredensborg» forliste på yttersiden av Tromøya ved Arendal. Alle ombord ble reddet i land, men to av mannskapet døde senere og ble begravet i Arendal og Flosta, deriblant en slavehandler som var passasjer ombord.
Det unike med «Fredensborg» er at det som ble funnet i vraket peker så direkte til triangelfarten. Og at det er det eneste skipet som er gjenfunnet etter at det påviselig ble vrak mens det var i slavetrafikken. Triangelfarten er betegnelsen på trafikken fra Europa til Vest-Afrika der slavene ble lastet ombord, videre til Vest-India og så tilbake til Europa ved hjelp av Golfstrømmen.
De gjenstandene som ble funnet pekte i seg selv direkte på denne trafikken. Vi fant flodhesttenner og elefantstøttenner. Og på det aller siste dykket under utgravingene fant vi rester at slavenes fotbøyler. Da må jeg si at deres skjebne rykket nært inn på oss. Dette førte i sin tid til at jeg selv la ut på en «omvendt triangelfart», først til Vest-India og senere til Vest-Afrika, sier Leif Svalesen.
Fra sørlandet til Afrika
Han legger ikke skjul på at funnet av «Fredensborg» og det møysommelige arbeidet har tatt enormt mye tid.
Det som startet i dykkermaskens snevre synsfelt, utviklet seg til et prosjekt som brakte meg til tre verdensdeler. Det gikk et utvisket kjølspor fra en liten bukt på Tromøya til de tidligere danske koloniene i nåværende Ghana og St. Thomas og St. Croix i Vest-India.
Overalt fant Svalesen tråder til Norge.
I Ghana fant vi nordmenn på alle nivåer, fra vanlige soldater og til guvernørnivå. På skipene var det også norske blant mannskapet. Skipene seilte gjerne både ut og inn via Sørlandet. Det har med vind- og strømforhold å gjøre. De sørlandske uthavnene var viktige av den grunn. Nordmennene bidro med forsyninger og utstyr. Og som i tilfellet «Fredensborg» kunne skipene også få supplert mannskapet.
Hvor sterkt involvert var Norge i slavetrafikken?
Vi var nok mest involvert som bemannere av slaveskipene. «Fredensborg» hadde tre nordmenn blant mannskapet. Men vi var nok enda sterkere inne som kolonimaktens befraktere. Vi seilte mye varer til koloniene i St. Croix og St. Thomas. Det betød også at de fraktet resultatet av slavens arbeid på plantasjene hjem igjen. I Norge var det for eksempel sukkerrafinnerier både i Halden og Trondheim. Når det gjelder slavetransporten, viser den nyere forskningen at den dansk-norske transporten totalt var på 100 000 slaver. Omtrent 85 000 av disse gikk med dansk-norske skip.
Svalesen mener det ikke er noen grunn til å tro at slavene på de dansk-norske skipene hadde det noe bedre enn på andre lands skip.
Det ser ut til at man lærte av hverandre hvordan man skulle ta hånd om dem for blant annet å unngå opprør. Kapteinene hadde nøye instrukser for hvordan slavene skulle behandles for at flest mulig skulle komme fram i live.
Høyt «svinn»
Men mange døde. På «Fredensborgs» reise som endte i fjæresteinene ved Arendal etter at alle slavene unntatt to som skulle være med til København, døde 30 slaver av de 265 som ble tatt ombord på Gullkysten, nåværende Ghana. Det gikk hardt ut over mannskapet også. Det døde 16 mann, samt to passasjerer.
Det spesielle med «Fredensborg» er at vi vet mye om slavetrafikken og det er mange minnesmerker, både i Afrika og i Amerika. Men dette er det best dokumenterte skipet. Og skipet var selve forutsetningen for slavehandelen. «Fredensborg» forliste mens det var i virksomhet som slaveskip.
Svalesen og hans dykkerkamerater, med god hjelp av sjøfartshistorikeren Hartvig W. Dannevig, fant skipet i 1974. Grunnlaget var sjøforklaringen etter forliset som finnes i Statsarkivet i Kristiansand. Dykkerne gjorde som dykkere skal, de meldte funnet til Sjøfartsmuseet og det ble gravet ut i flere vendinger. Funnene befinner seg dels på Sjøfartsmuseet i Oslo, dels på Aust-Agder Museum i Arendal.
Det arbeides nå med en utstilling som skal vandre litt rundt i Skandinavia fra neste år, foruten at det blir laget en tegneseriehefte som forteller den både dramatiske og dystre historien. Boka gis for øvrig ut samtidig i Danmark.
Og Leif Svalesen fortsetter å legge puslespillet som han begynte på for over 20 år siden.
Det har brakt meg inn i en dyster del av menneskenes historie. Men det har gitt meg livskvalitet, sier Svalesen.
Av Øystein Franck-Nielsen
Har du reaksjoner på artikler skriv til sjefsredaktør Jon Magne Lund: jonml@vartland.no