1. Skriv et kort, objektivt handlingsreferat (om mulig!)
   Diktet handler om to personer som sitter ved et bål ute i skogen. Der sitter de sammen i nattemørket og prøver å holde liv i bålet. Bålet er i ferd med å brenne ut. Den ene personen ber om hjelp, slik at de sammen kan holde liv i det nesten utbrente bålet. Den andre har snudd seg vekk og blir trukket mot mørket rundt seg. Den andre personen prøver å beskytte jeg-personen fra mørket ved å stryke hånden sin over øynene hans. Til slutt sitter de begge der mens bålet brenner ned, og mørket rykker nærmere.
   
   Enkelt og greit:
   To mennesker sitter sammen ved et bål i en stjerneklar natt. Den ene av dem klarer ikke holde fyr i bålet alene, og de sitter i mørket mens bålet brenner ned.
2. Kan du ane en spesiell stemning eller følelse?
   Jeg aner en spesiell, forholdsvis dyster stemning. Jeg merker at det kan være en ”spenning” mellom de to menneskene som sitter ved bålet. Mørket rykker nærmere, og hovedpersonen er tiltrukket av det. Den ene prøver å holde liv i bålet, mens den andre ikke er interessert i å hjelpe til.
   Vi får en dunkel anelse at det kanskje ikke tar så lang tid før bålet, som vi føler symboliserer noe positivt, brenner ned, og mørket tar over.
   Man får en følelse av at sinnsstemninger som angst, depresjon, håpløshet, selvmedlidenhet er noe som vokser gjennom hele diktet. Samtidig som forholdet mellom de to personene blir svakere og svakere.
   
   Jeg aner en stemning av håpløshet og tretthet. Det er en som er for sliten til å kjempe videre og klarer dermed ikke å få 'nye flammer i bålet' (bålet kan for eks. være grunnlaget for kjærlighet i et forhold), han ser ikke håp. Den andre parten dette dreier seg om, vil ikke gi opp og prøver fortvilt å få den andre til å være med på å kjempe for 'lyset', være med på å legge ved på bålet.. - Et forhold fungerer ikke uten kjærlighet fra begge parter og begge må gi.. - et bål brenner ikke uten ved.
3. Presenter temaet
   Temaet kan være flersidig. Tilsynelatende dreier det seg om forhold mellom to mennesker.
   
   Et forslag kan være at diktet skildrer et kjærlighetsforhold eller ekteskap, der lidenskapens flamme dør ut fordi den ene blir fristet av ting utenfor forholdet.
   De to personene er i ferd med å gli fra hverandre ”Det tasser av steg utenfor lysringen,
   og noen hvisker navnet mitt…”
   Her er det rivaler/rivalinner på jakt!
   ”jeg makter ikke å holde liv i bålet vårt lenger”
   ”Jeg kan ikke rive meg løs fra mørket.....
   Det virker som om noe truer forholdet.
   
   Kanskje temaet er raknende vennskapsforhold mellom mennesker som er i ferd med å vokse fra hverandre?
   Jeg-personen kan absolutt være preget av depresjon og angst. De mørke kreftene i sinnet er i ferd med å overta, og den andre prøver å hjelpe.
   Temaet kan også være mer generelt om kampen mellom det gode og det vonde i tilværelsen eller i menneskesinnet.
   
   Jeg tror at selvmedlidenhet er selve grunnsteinen, men at tematikken også kan være angst, depresjon, de mørke kreftene i menneskesinnet.
   
   Diktet kan også tolkes dit hen at dette handler om et dødsleie. Bålet er selve livet som er i ferd med å ebbe ut, og det handler om to mennesker som etter et langt samliv er i ferd med å ta farvel med hverandre. Det som lusker omkring i mørket symboliserer døden.
   
   (flere temaforslag???)
   
   
4. Er forfatteren synlig i diktet? Hvorledes henvender han/hun seg evt. til leseren?
   Forfatteren er ikke direkte synlig i diktet, men siden han bruker en jeg-synsvinkel kan diktet lett gi inntrykk å være uttrykk for forfatterens synspunkter og følelser.

B. Komposisjon, stil og språk

1. Struktur
   1. Er diktet bygd opp etter et spesielt mønster?
      Den første strofen består av tre linjer, de tre neste har fire linjer, og den femte strofen har 5 linjer.
      En forklaring på dette kommer i punktet under!
      
   2. Er diktet strofisk eller ikke-strofisk?
      Finner vi brudd og/eller variasjon?
      Den første strofen består av tre linjer, de tre neste har fire linjer, og den femte strofen har 5 linjer.
      Diktet har verken enderim eller noen gjennomført fast rytme.
      Uregelmessigheten mht. antall verselinjer i hver strofe har en klar sammenheng med innholdet. Strofe en presenterer motivet og gir assosiasjoner om et ensomt menneskes kamp mot en uavendelig dyster skjebne. De tre 4-linjete strofene skildrer utviklingen av konflikten i diktet, og introduserer en 'du'-person som kjemper for å holde mørket og elendigheten unna ved symbolsk å legge ved på bålet. Strofe fem, som har 5 verselinjer, har klare likhetstrekk med strofe en, men små endringer i ordvalget og syntaksen, samt enkelte teksttillegg, gir leseren en åpen slutt som for de fleste sannsynligvis vil bli tolket negativt.
   3. Er diktet preget av ordrikdom eller ordøkonomisering?
      Diktet er kortfattet, men bærer generelt sett ikke preg av økonomisering med ord. Vi finner imidlertid noen få unntak, som dels gir en økende, fortettet spenning, dels understreker helt sentrale sider ved temaet/budskapet.
      Se pkt. B2b nedenfor!
      
      Jeg synes ikke at diktet var preget av stor ordrikdom, men etter å ha lest det noen ganger er jeg av den oppfatningen at ordene er svært velvalgte for å få fram den meningen/stemningen som de skal formidle.
   4. Er gjentakelse - motsetning / kontrast viktige formelementer?
      Uttrykket ”i stjerneløs natt” gjentas i første og siste strofe, og innebærer en gjentakelse/forsterkning av håpløsheten og mørket som senker seg over menneskene ved det døende bålet.
      Her må vi ha mer! Hva med 'kontraster'?
      
      Kontrast er et viktig virkemiddel i diktet. Innenfor bålet er det lyst og varmt, mens utenfor bålet er det kaldt og mørkt.
   5. Hvordan avsluttes diktet?
      Diktet avsluttes med at de to personen sitter sammen, bålet brenner ned, og ”mørket nærmer seg”.
      Mørket symboliser noe negativt, det virker som en trussel. Denne trusselen kan eventuelt være en rival, depresjoner og angst som bygger seg opp hos jeg-personen..... (flere forslag??)
      Selv om den fysiske avstanden mellom de to personene er minimal i siste strofe, er de likevel fjernt fra hverandre. (er alle enige i det? Kan det at de sitter sammen tyde på at de vil kjempe mot mørket i lag?)
      
      De to personene sitter bare og venter på mørket som kommer nærmere. Den ene av dem prøver å stenge det ute ved å holde handa over øynene til den andre, men det føles som om denne personen har gitt opp (kjærligheten?). Mørket vil komme å splitte dem fullstendig (og kjærligheten vil være borte?).
2. Syntaks
   1. Er diktet preget av prosasyntaks (normalsyntaks)?
      Diktet er til en viss grad preget av prosa-syntaks. Setningene skiller seg stort sett ikke ut fra prosa, de er bare fordelt på kortere linjer og strofer slik at de ser ut som et dikt. Noen setninger er derimot ufullstendig og typisk for lyrikken, f. eks: 'To mennesker.'
   2. Finner vi brudd og / eller variasjon?
      Se også pkt. B1c ovenfor!
      Setningene er av forskjellig lengde og noen er brutt på unaturlige steder når de er fordelt på to linjer (enjambement). Det kommer korte utrop med utropstegn i diktet som skiller seg ut fra resten av setningene, som er mer fortellende.
      Eksempler:
      Strofe 1
      Utelater subjektet i siste setning.
      
      Strofe 2
      Strofen begynner med en imperativ med utropstegn etter. Et rop om hjelp og støtte?
      
      Strofe 4
      Delvis identisk med begynnelsen på strofe 2, men situasjonen virker enda mer dramatisk.
      
      Strofe 5
      I verselinje 2 finner vi en ytring som kun består av to ord:
      'To mennesker.'
      I denne konteksten (sammenhengen) virker det innlysende at Børli har valgt å bruke disse to ordene på en slik måte for å understreke det helt sentrale i den kontakten og gjensidige støtten to mennesker kan bygge opp seg i mellom.
      
      
   3. Hvordan er sammenhengen mellom verselinje og periode (enjambement)?
      Enjambement brukes i diktet for å oppnå en følelse av sammenheng. Når vi leser to linjer uten naturlig pause, skapes det mer flyt i setningene, og vi blir lettere revet med av jeg-personens tanker.
      Eksempel:
      'jeg makter ikke holde liv i
      bålet vårt stort lenger'
   4. Hvilken virkning har valg av syntaks?
      De kortere setningene som består av bare to ord eller setningene etterfulgt av utropstegn, får leseren til å stoppe opp. De avbryter på en måte diktet.
      Basert på kommentarene ovenfor kan man klart hevde at Børli har brukt brudd og variasjon i syntaksen for å understreke sentrale sider ved teksten.
3. Ordvalg (se ordvalget i sammenheng med eventuell bildebruk nedenfor)
   1. Bruker forfatteren mange ord med positiv / negativ valør?
      Forfatteren bruker negative ord om alt som har med mørket å gjøre (alt som befinner seg utenfor lysringen), f.eks. 'stjerneløs natt'. Han bruker også ord med negativ ordvalør om ting jeg-personen mener å oppfatte i mørket, for eksempel en 'stemme som vissen gras'. Bålet og den medmenneskelige kontakten, følelsen av å ha en person nær seg, blir positivt beskrevet.
      
      Forfatteren bruker positive ord om alt som befinner seg innenfor lysningen.
      Eksempler på positive ord:
      liv, lys, lysringen, lysdimen, altså forskjellige former for lys, sval, bål.
      Eksempler på negative ord:
      sårøyd, stjerneløs, natt, mørk, trasse, rive, vissent gras.
      
      
   2. Dominerer en bestemt ordklasse?
      Når det gjelder ordklassene er de personlige pronomene dominante; 'du', 'jeg' , 'vi' og 'oss' går stadig igjen i diktet. Eiendomspronomen, som etter den nye ordklasseinndelingen ligger under 'determenativer' er det også en del av; 'vårt', 'mitt', 'di' og 'mine'.
      Det er i tillegg en del adjektiver som beskriver substantivene. Eksempler på dette er 'vissent gras', 'mørk kontur' og 'stjerneløs natt'.
      
      
   3. Finner vi mange konnotasjonsrike ord?
      Når det gjelder de konnotasjonsrike ordene i diktet mener jeg at 'dette' som er der ute i mørket, assosieres med noe uhyggelig. Etter min oppfatning må da ordene som beskriver 'dette' være konnotasjonsrike ord.
      'Hjelp meg med å skape lys omkring oss'. Her assossierer vi lyset med med noe annet ,enten i sinnet til personene eller vi tenker på en lysere tilværelse. Ergo må 'lys' være et konnotasjonsrikt ord i denne sammenhengen.
      
      'Bålet' er en konnotasjon for kjærligheten, livet, eller alt det som er positivt og godt. Kontrasten, 'mørket', fungerer som en klar kontrast til 'bålet', og gir følgelig de motsatte assosiasjonene.
      
      
   4. Baserer viktige deler av ordvalget seg på motsetninger / kontraster?
      Vi finner et hovedsett med negative og positive kontraster, mellom mørket, natten og lyset fra bålet. Men det virker også som om medmennesket (du-personen) som hjelper til med å holde bålet ved like, og stemmen som hvisker utenfor lysringen er kontrastert.
   5. Hvilken stiltone blir skapt gjennom ordvalget?
      Ingen bidrag...
4. Rytme / rim / klang
   1. Er diktet rytmisk, eller har det ingen fast rytme?
      Diktet har, som før nevnt, ingen fast rytme. Det er delvis bygd opp av ordinære setninger av forskjellig lengde, noe som gir diktet et fortellende (episk) preg.
   2. Finner vi brudd og / eller variasjon?
      Nei!
   3. Har diktet et fast rimmønster eller ikke?
      Finner vi brudd og / eller variasjon?
      Ingen rim som vi har funnet
   4. Finner vi allitterasjon / assonans?
      Det er flere eksempler på allitterasjon i diktet.
      'stirrer sårøyd ut i stjerneløs natt' 'bålet brenner ned' 'slik sitter vi sammen i stjerneløs natt'
      Dette virkemidlet blir brukt for å få fram viktige sider i diktet. Bruken av allitterasjon understreker poeng og gir en fin flyt.
      (mer??)
   5. Hvilken virkning har virkemidlene her?
      Ingen bidrag foreløpig
5. Bildebruk (se eventuelt bildebruk i sammenheng med ordenes konnotasjoner)
   1. Bruker forfatteren bilder?
      Det er mye billedbruk i diktet. For eksempel kan bålet være et symbol på forholdet mellom disse to menneskene vi møter (en ild som er i ferd med å brenne ned), og kanskje også på livsgleden og/eller de positive sidene ved jeg-personens psyke. Mørket kan symbolisere fristelsene utenfor forholdet, eller et eller annet som formørker jeg-personens sinn. En 'stemme som vissent gras' er et bilde på det ukjente som truer forholdet.
      
      Bålet kan være bilde på kjærligheten. En av personene snur ryggen til bålet og dermed kjærligheten.
      Stjerneløs natt kan være et bilde på at forholdet mellom de to personene har mistet kjærligheten og at det finnes ikke noen lyspunkter lengre.
      Den mørke konturen som er utenfor lysningen( det lille som er igjen av kjærligheten), kan være en annen person, eller depresjon, håpløsheten, selvmedlidenheten, altså forskjellige sinnstilstander. Jeg tror mest det er negative sinnstilstander det dreier seg om ved tanke på at ”mørket rykker langsomt nærmere”. Det gir meg en negativ assiasjon. Jeg tror helst at det dreier seg om selvmedlidenhet siden mennesket har en tendens til å pakke mørket ned over øra og begrave seg i den fordi det føles på en måte godt å synes synd på seg selv.
      Lysringen kan være bildet på kjærligheten også, og når bålet blir mindre, blir også lysningen det.
      
      Ja forfatteren bruker i aller høyeste grad bilder. Bålet er et bilde på kjærligheten mellom de to, den mørke konturen er motgangen eller personer som vil deres kjærlighet vondt. Uttrykket 'stjerneløs natt' som går igjen flere ganger i diktet kan muligens være et bilde på at det finnes intet fasitsvar på hvorledes man skal navigere ute på kjærlighetens stormfulle hav...
      
      Flere bildeforslag?
      
   2. Finner vi ett samlende bilde?
      Hva med 'Bålet'??
   3. Finner vi motsetning / kontrast i bildebruken??
      Finner vi brudd og / eller variasjon?
      Motsetningen mellom lyset og mørket, mellom det faretruende, ukjente i kontrast til det trygge er svært dominerende for bildebruken i diktet.
      Det er et klart brudd, eller en variasjon i styrkeforholdet mellom lyset og mørket. Bålet, som er håpet og tryggheten, brenner langsomt ned, samtidig som det mørke og ukjente nærmer seg.
      
      en mørk kontur ruvende fram i lysdimen
   4. Er en bestemt type bilde viktigere enn andre?
      (symbol/metafor/sammenlikning/besjeling/personifikasjon)
      Tom...
   5. Hvordan kan vi tolke bildene?
      Tom...

C. Konklusjon

1. Oppsummer temaet for diktet
   Temaet for diktet er svik. personen 'jeg' føler at forholdet ikke er som det en gang var, og muligheten for at en tredje person er årsaken til disse følelsene fins.
   
   Flere forslag? En 'oppsummering av temaet' må være mer utfyllende!
   
   
2. Forteller temaet noe om et bestemt livssyn?
   Tom...
3. Finner vi et budskap i diktet?
   Tom...
4. Finner vi en sammenheng mellom dramaets tema, skrivemåte, holdning og:
   1. forfatterens øvrige produksjon
      Tom...
   2. en spesiell litterær tradisjon / litterær retning
      Tom...
   3. den perioden diktet er skrevet i
      Tom...