er trolig fortellingen om den frankiske prinsessen Klotilde, datter til Klodevig. Etter at faren var død ble hun i året 526 gift med vestgoterkongen Amalarik. Han var ivrig arianer, og hun var katolikk. Derfor begynte han å være hard med henne, slo og pinte henne. Til slutt sendte hun broren sin, Childebert, en serk (eller en duk), som var flekket av hennes eget blod. Han skyndte seg å hevne den uretten hun hadde lidt, kjempet mot Amalarik og vant. De førte Klotilde tilbake til Frankerriket, men hun døde på hjemveien. (Kilde: Knut Liestøl, 1920 - 24)
Utfyllende kommentarerDet kan være nyttig å ta for seg en del av strofene enkeltvis. Strofe 1Her, og i siste strofe, møter vi omkvedet i form av 'mellom'- og 'ettersleng'. 'mo´eri' (moderi) = bestemt form (trolig pga. flyten i framføringen) 'år' og 'sjå' = halvrim (assonans) Kun vokalene rimer på hverandre. Strofe 2 'tek´e' = Presens av norrønt st. verb 'taka'. 'e'-en er en svarabhaktivokal. 'lide' - 'ride' = fullrim/helrim (svakt) Tidsangivelsen i strofe 1 og 2 er trolig valgt pga. rimet, og betyr neppe noe annet enn 'lang tid' Strofe 3 'gifte' = ektefelle, her: kone 'di' og 'mi' (str. 4) = halvrim/assonans Strofe 4 'drikk´e' = Uhistorisk endelse. Funksjonen er å skape flyt. 'bå´ mjø´ og vin' = 'Mjød' og 'vin' var kostelig drikke man kun drakk til store høytider. Ekteskapet er lykkelig :) Strofe 6 'i gjår' = I går 'elveside' = 'alveside - Alvene var underjordiske. Strofene 6, 7 og 8 viser klart at moren ikke har mye til overs for Kari. De beskyldningene hun kommer med, er så alvorlige i samtiden at Olav nekter å tro på dem. Strofe 9 'mune' = er et preterito-presentisk verb på norrønt og et modalt hjelpeverb (ville/skulle) på mod. norsk. Endelsen -e er ikke historisk korrekt. Den egentlige endelsen er -u (munu) i presens, 3. pers. flertall. - evt. -i (muni) i konjunktiv. Redusert til -e tjener endelsen som en myk forbindelse mellom konsonantene 'n' og 'd'. Vokalen har altså en rytmisk funksjon. Strofe 10 'hosse' = 'hvordan' 'må' = Fra norrønt 'mega' ('kunne') - nok et pret. pres. verb som fungerer som mod. hjelpeverb i mod. norsk (se 'mune' ovenfor). Moren bruker her det sterkeste argumentet hun kan for å få Olav til å tro det hun sier om Kari. Foreldreautoriteten var langt sterkere i middelalderens Norge enn den er i dag! Strofe 11 'gangaren grå' = Allitterasjon/bokstavrim (g - g) Olavs bryske måte å ri avgårde på får oss til å skjønne at moren har lyktes i å gjøre ham kraftig sint. Strofe 12 'hall' = 'bakke', 'helling' Strofe 13 'gjordest' = 'ble' Strofe 14 'Ho skodde...' = Hun tok på hansker og sko Det vil si at hun gjorde seg klar til å ta i mot husbonden sin, som hun skjønner er sint. Strofe 15 'hot tidend' = 'Hva (for) nytt?' Kari vet at svigermoren har baktalt henne, men hun aner ikke hvor ondsinnet moren til Olav har vært. Strofene 16 til 20 er en parallell til strofene 6 til 10 Her har imidlertid Olav overtatt morens rolle, og det er Kari som må forsvare seg. Det er tydelig at vi nærmer oss et klimaks. Strofe 20 'tynnurtein' = 'grein' Strofe 21 'holdet seig' = Piskingen lagde dype søkk i kjøttet. For å understreke dramatikken gjentar strofe 22 innholdet i strofe 21 kun med små endringer. Disse endringene gir imidlertid en onomatopoetisk effekt som sterkt bidrar til dramatikken. 'tein' og 'seig' passer lydmessig godt til 'pinen' Kari utsettes for. 'kvast' og 'brast' indikerer noe brått avsluttes. Det er da også her Kari dør. Strofe 23 'fengji' = 'fått' av norrønt 'fá' 'hjartespreng' = 'død' Strofe 24 'fang' - 'seng' = Konsonantrim eller -samsvar Olav skjønner hva han har gjort - og han angrer! Han har drept det kjæreste han har. Han har vært besatt av det onde, og først nå gjenerobrer det gode sinnet hans. Strofe 25 Her avsluttes den opprinnelige versjonen med Karis bønn om at serken skal sendes til moren hennes slik at hun kan vaske den ren. Dette kan tolkes dithen at Kari fortsatt elsker Olav. Hun ønsker derfor ikke at hennes egen familie skal hevne henne. Husk at blodhevn var vanlig på denne tiden. Vaskes serken ren, fjernes alle spor etter udåden, - og hevn blir unødvendig. Kari er fortsatt gjennomført og grenseløs god i sin kjærlighet til Olav. På denne måten vises det at Kari aktivt kjemper mot at det onde skal skje. Strofene 27 til 33 foregår i Himmelriket. Strofe 27 Kari er slikt et gjennomgodt menneske at selve Jomfru Maria, som har en meget høy status for katolikker, åpner himmelrikets dør for henne. Strofe 28 'sess' = 'plass' fra norrønt 'sessa' (gi rom/plass for) Kari ber så om plass i Himmelrik for Olav (som nettopp har slått henne i hjel). Og Olav får virkelig plass. Det viser at store synder kan tilgis dersom synderen angrer og viser kjærlighet. Det er nettopp det Olav har gjort. Men da Kari også spør om svigermoren kan få komme inn, er det stopp. Vi har ikke fått noen antydninger om at svigermoren angrer, og kjærlighet har det ikke vært mye av fra den kanten. I den siste strofen skjønner vi av mellomslengen at Jomfru Maria virkelig setter ned beinet her! (-Trø meg inkje for nære!-) I tillegg til tradisjonelle skriveoppgaver egner Olav og Kari seg utmerket til rollespill. Kreative elever + lyd- og videoutstyr kan gi kjempefine resultater. Husk at historien om Olav og Kari så absolutt kan legges til samtiden! Får dere til noen skikkelig fine sluttprodukter i videoformat, kan dere legge det ut på YouTube, e.l. |
|||||
|
|
|||||