Olav og Karimed oppgaver + lærerstøtte |
||
er trolig fortellingen om den frankiske prinsessen Klotilde, datter til Klodevig. Etter at faren var død ble hun i året 526 gift med vestgoterkongen Amalarik. Han var ivrig arianer, og hun var katolikk. Derfor begynte han å være hard med henne, slo og pinte henne. Til slutt sendte hun broren sin, Childebert, en serk (eller en duk), som var flekket av hennes eget blod.
Han skyndte seg å hevne den uretten hun hadde lidt, kjempet mot Amalarik og vant. De førte Klotilde tilbake til Frankerriket, men hun døde på hjemveien. (Kilde: Knut Liestøl, 1920 - 24)
|
I Olav sat heime i åtte år, - Trø meg inkje for nære! - fyrr han ville si mo'eri sjå, - På vollen dansar mi jomfru. - Det niende tek'e til lide, han ville til si mo'eri ride. II «Høyrer du Olav, sonen min: hosse likar du gifta di?» «Sosso likar eg gifta mi, som eg drikk'e bå' mjø' og vin. Sosso likar eg gifta god, som kvòr den dagjen å drikke jol.» «Eg såg henne Kari ride i gjår med elveside. Ho ha'e kje anna til hest, hell kvite bjønnen ho lika best. Ho ha'e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen ho slengde ikring.» «Det mune dei på henne ljuge - Gud nå'e den som slikt trudde!» «Hosse kan graset på jordi gro, når sonen må inkje mo'eri tru?» III Olav han spring på gangaren grå, så hastig ri'e han derifrå. Kari ho ser seg ut så vide, så ser ho'n Olav etter halline ride. Ho gjordest bå' blå og bleik: «No ser eg Olav at han er vreid!» Ho skodde si hònd, ho skodde sin fot, så gjekk ho sin herren syrgjeleg imot: «Høyrer du Olav, herren min: hot tidend fekk du hjå mo'eri di?» «Ho sa, ho såg deg ride i gjår med elveside. |
Du ha'e kje anna til hest, hell kvite bjønnen du lika best. Du ha'e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen du slengde ikring.» «Det mune dei på meg ljuge Gud nå'e den som slikt trudde!» «Hosse kan graset på jordi gro, når sonen må inkje mo'eri tru?» Han la til henne med tynnyrtein, serkjen rivna, og holdet seig. Han la til henne med tynnyrkvast, serkjen rivna, og holdet brast. «Olav, Olav, slå inkje leng'! No hev eg fengji min hjartespreng.» Han tok 'a Kari i sitt fang, så bar han henne på silkjeseng. «Du dreg'e serkjen utor blodet, du sender han til mi mo'er! Du bed, ho tvær han rein'e og gifter kje døttar fleire!» IV Kari kom seg til himmeriks dør, Jomfru Mari sleppte 'a innafyr. Jomfru Mari tukka fram ein stol: «Sit, liti Kari, og kvil din fot!» «Du tar inkje rydje sess fyr meg, eg er inkje for god til stande fyr deg. Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå, men må Olav himmerikje få?» «Sit, liti Kari, og kvil deg på - Olav han skò himmerikje få!» «Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå: men må Olavs mo'er himerikje få?» Jomfru Mari ho svara så: - Trø meg inkje for nære! - «Olavs mo'er kan kje himmerikje få.» - På vollen dansar mi jomfru. - |
- Les teksten om folkeviser. List opp alle de typiske folkevisetrekkene ved 'Olav og Kari'.
- Hvilke typer folkeviser har vi, og hvor vil du plassere 'Olav og Kari'?
- Hva vil det si at denne folkevisen er episk? Forklar!
- I den eldre utgaven av 'Olav og Kari' mangler del 4, mens i den såkalte 'restituerte' utgaven som kom senere, dukker denne delen opp.
Kan du tenke deg hvorfor del 4 ble lagt til? - Hvem er med i folkevisen, hvor befinner de seg og hva slags personer er de?
- Hva kan du tenke deg er årsaken til forholdet mellom moren og Kari?
Er dette noe som kan forekomme i våre dager? - Hvorfor kommer Olav inn i Himmelriket, mens moren blir avvist?
- Hvilken tematikk finner du i visen?
- Hvordan kommer enkeltindividets forhold til det gode og det onde fram i visen?
- Hvordan er visen bygd opp (struktur)?
- Hvordan kan du dele opp visen i naturlige deler?
- Beskriv bruken av rim, rytme, assonans (halvrim) og allitterasjoner (bokstavrim).
- Hvordan er forholdet mellom omkvedet og resten av visen? Forklar!
- Hvilke ulike forestillingsverdener finner du i visen? Forklar bakgrunnen!
- Er det rimelig å kalle dette en norsk folkevise?
- Hvordan vil du beskrive fortellemåten i visen?
- Skriv en moderne utgave av visen (novelle, essay, kåseri eller artikkel) med dine egne ord.
Sammenlikn fortellemåten din med den som er valgt i originalteksten.
Utfyllende kommentarer
Det kan være nyttig å ta for seg en del av strofene enkeltvis. Strofe 1Her, og i siste strofe, møter vi omkvedet i form av 'mellom'- og 'ettersleng'.
'mo´eri' (moderi) = bestemt form (trolig pga. flyten i framføringen)
'år' og 'sjå' = halvrim (assonans) Kun vokalene rimer på hverandre. Strofe 2
'tek´e' = Presens av norrønt st. verb 'taka'. 'e'-en er en svarabhaktivokal.
'lide' - 'ride' = fullrim/helrim (svakt)
Tidsangivelsen i strofe 1 og 2 er trolig valgt pga. rimet, og betyr neppe noe annet enn 'lang tid' Strofe 3
'gifte' = ektefelle, her: kone
'di' og 'mi' (str. 4) = halvrim/assonans Strofe 4
'drikk´e' = Uhistorisk endelse. Funksjonen er å skape flyt.
'bå´ mjø´ og vin' = 'Mjød' og 'vin' var kostelig drikke man kun drakk til store høytider. Ekteskapet er lykkelig :)
Strofe 6
'i gjår' = I går
'elveside' = 'alveside - Alvene var underjordiske. Strofene 6, 7 og 8 viser klart at moren ikke har mye til overs for Kari. De beskyldningene hun kommer med, er så alvorlige i samtiden at Olav nekter å tro på dem. Strofe 9
'mune' = er et preterito-presentisk verb på norrønt og et modalt hjelpeverb (ville/skulle) på mod. norsk.
Endelsen -e er ikke historisk korrekt. Den egentlige endelsen er -u (munu) i presens, 3. pers. flertall. - evt. -i (muni) i konjunktiv.
Redusert til -e tjener endelsen som en myk forbindelse mellom konsonantene 'n' og 'd'. Vokalen har altså en rytmisk funksjon. Strofe 10
'hosse' = 'hvordan'
'må' = Fra norrønt 'mega' ('kunne') - nok et pret. pres. verb som fungerer som mod. hjelpeverb i mod. norsk (se 'mune' ovenfor).
Moren bruker her det sterkeste argumentet hun kan for å få Olav til å tro det hun sier om Kari. Foreldreautoriteten var langt sterkere i middelalderens Norge enn den er i dag! Strofe 11
'gangaren grå' = Allitterasjon/bokstavrim (g - g)
Olavs bryske måte å ri avgårde på får oss til å skjønne at moren har lyktes i å gjøre ham kraftig sint. Strofe 12
'hall' = 'bakke', 'helling' Strofe 13
'gjordest' = 'ble'
Strofe 14
'Ho skodde...' = Hun tok på hansker og sko
Det vil si at hun gjorde seg klar til å ta i mot husbonden sin, som hun skjønner er sint. Strofe 15
'hot tidend' = 'Hva (for) nytt?'
Kari vet at svigermoren har baktalt henne, men hun aner ikke hvor ondsinnet moren til Olav har vært. Strofene 16 til 20 er en parallell til strofene 6 til 10
Her har imidlertid Olav overtatt morens rolle, og det er Kari som må forsvare seg.
Det er tydelig at vi nærmer oss et klimaks. Strofe 20
'tynnurtein' = 'grein' Strofe 21
'holdet seig' = Piskingen lagde dype søkk i kjøttet. For å understreke dramatikken gjentar strofe 22 innholdet i strofe 21 kun med små endringer.
Disse endringene gir imidlertid en onomatopoetisk effekt som sterkt bidrar til dramatikken.
'tein' og 'seig' passer lydmessig godt til 'pinen' Kari utsettes for.
'kvast' og 'brast' indikerer noe brått avsluttes. Det er da også her Kari dør. Strofe 23
'fengji' = 'fått' av norrønt 'fá'
'hjartespreng' = 'død' Strofe 24
'fang' - 'seng' = Konsonantrim eller -samsvar
Olav skjønner hva han har gjort - og han angrer! Han har drept det kjæreste han har.
Han har vært besatt av det onde, og først nå gjenerobrer det gode sinnet hans. Strofe 25
Her avsluttes den opprinnelige versjonen med Karis bønn om at serken skal sendes til moren hennes slik at hun kan vaske den ren.
Dette kan tolkes dithen at Kari fortsatt elsker Olav. Hun ønsker derfor ikke at hennes egen familie skal hevne henne. Husk at blodhevn var vanlig på denne tiden.
Vaskes serken ren, fjernes alle spor etter udåden, - og hevn blir unødvendig.
Kari er fortsatt gjennomført og grenseløs god i sin kjærlighet til Olav.
På denne måten vises det at Kari aktivt kjemper mot at det onde skal skje. Strofene 27 til 33
foregår i Himmelriket. Strofe 27
Kari er slikt et gjennomgodt menneske at selve Jomfru Maria, som har en meget høy status for katolikker, åpner himmelrikets dør for henne. Strofe 28
'sess' = 'plass' fra norrønt 'sessa' (gi rom/plass for)
Kari ber så om plass i Himmelrik for Olav (som nettopp har slått henne i hjel).
Og Olav får virkelig plass. Det viser at store synder kan tilgis dersom synderen angrer og viser kjærlighet. Det er nettopp det Olav har gjort.
Men da Kari også spør om svigermoren kan få komme inn, er det stopp.
Vi har ikke fått noen antydninger om at svigermoren angrer, og kjærlighet har det ikke vært mye av fra den kanten.
I den siste strofen skjønner vi av mellomslengen at Jomfru Maria virkelig setter ned beinet her! (-Trø meg inkje for nære!-)
I tillegg til tradisjonelle skriveoppgaver egner Olav og Kari seg utmerket til rollespill. Kreative elever + lyd- og videoutstyr kan gi kjempefine resultater.
Husk at historien om Olav og Kari så absolutt kan legges til samtiden!
Får dere til noen skikkelig fine sluttprodukter i videoformat, kan dere legge det ut på YouTube, e.l.