Tsjudene
I muntlige overleveringer som har gått fra slektledd til slektledd er denne vanskelige tida reflektert i en rekke sagn om omreisende røvere. Et sentralt element i mange av disse er også hvordan samene klarte overliste dem – føre dem over stup, utfor fosser, og så videre.
Det er grunn til å tro at enkelte stedsnavn også i Deanodatområdet har sin opprinnelse i de urolige tidene da de omkringliggende maktene rivaliserte om herredømmet over samene og landet deres. Det gjelder blant annet Ruo[s][s]askoarro Fáhccapealnjárga og Olmmo[s]uohppanjohka/ Manndrapselva.
Alle disse navnene tyder på tilknytning til de beryktede tsjudene som ved siden av stalloen var samenes verste plageånder. Tsjudene opptrådte «... massevis, enten som vilde, uordnede røverbander eller som nogenlunde organiserede og væbnede sværme under visse overbefalingsmænd eller anførere, ...» De beskrives i det alt vesentlige som røverflokker østfra og ble gjerne også kalt russetsjuder...
Slike oppfatninger om tsjudene kan forklare at det i Deanodat også finnes anskuelser om at det har vært ført regulære kriger mellom tsjudene og andre. Buemurer på halvøya Johkkan , vest for Deanodat – som utvilsomt har vært brukt som skyteskjul i forbindelse med villreinjakt i eldre tid – er nemlig i lokal tradisjon blitt forklart med at det har vært stillinger brukt i kriger mot tsjudene.
Flere informanter som kjente både til disse buemurene og tilsvarende anlegg på fjellet ovenfor Goalsenjárga /Langfjordnes vest for Lággu /Langfjorden og på —orgga[s] /Nordkynhalvøya, kopla gjerne også disse til krigshandlinger i forbindelse med tsjudenes virksomhet. Enkelte påpekte imidlertid også at de kunne ha sammenheng med villreinfangst.
Kilde: Justis- og politidepartementet