Opprettet
per 22.01.98
Læreplan for vidaregåande
opplæring
Norsk
Felles allment fag for alle
studieretningar
Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet
Oktober 1993
Forord
Læreplanverket for vidaregåande opplæring omfattar all opplæring under
lov om vidaregående opplæring
lov om fagopplæring i arbeidslivet
Læreplanverket er samansett av to delar:
1 Læreplan, generell del, for grunnskole, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring
Generell del fastset overordna mål og retningslinjer for den samla verksemda i grunnskole og vidaregåande opplæring
2 Læreplanar for vidaregåande opplæring
Denne læreplanen omfattar det felles allmenne faget norsk
for grunnkurs og vidare-gåande kurs I i yrkesfaglege studieretningar og for
grunnkurs, vidaregåande kurs I og II i dei andre studieretningane.
Denne planen skal gå inn som ein del av læreplanane for dei ulike opplæringsløpa. Når læreplanane for alle utdanningsløpa er klare, vil dei enkelte delane bli sette saman til ein læreplan for kvart utdanningsløp. Det vil innebere at ein må gjere enkelte justeringar i kapittel 1 og i vedlegga. I samband med desse justeringane vil ein også vurdere om det er element i læreplanane som overlappar kvarandre. Før den endelege planen ligg føre, vil han bli språkleg gjennomgått. Metodiske rettleiingar og annan informasjon om vidaregåande opplæring vil bli utgitt separat.
Departementet reknar med at skolane gjennom ein overgangsperiode på fem år frå 01.08.94 skaffar seg nødvendig utstyr til å kunne bruke informasjonsteknologi i opplæringa.
Denne læreplanen er mellombels fastsett inntil dei endelege læreplanane for dei enkelte utdanningsløpa i studieretningane er klare.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 15.10.93
Innhold
Kapittel 1: Generell informasjon.......................................................................................... 1
1.1 Innleiing *.............................................................................................................. 1
1.2 Norskfaget i vidaregåande opplæring...................................................................... 5
Kapittel 2: Mål og hovudmoment......................................................................................... 6
2.1 Felles mål for modul 1 og 2.................................................................................... 6
2.2 Modul 1 Grunnkurs for yrkesfaglege studieretningar................................................ 7
2.3 Modul 2 Vidaregåande kurs I for yrkesfaglege studieretningar................................. 9
2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4.......................................................................... 12
2.5 Modul 1 og 2 Grunnkurs for studieretningane for felles allmenne og
økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag..................... 13
2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og
økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.................... 16
2.7 Modul 4 Vidaregåande kurs II for studieretningane for felles allmenne og
økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag..................... 19
Kapittel 3: Vurdering........................................................................................................... 23
3.1 Kvifor vurdering?................................................................................................. 23
3.2 Kva skal vurderast?............................................................................................. 23
3.3 Korleis skal ein vurdere?...................................................................................... 23
3.4 Spesielle forhold som gjeld vurdering i Norsk....................................................... 24
Vedlegg 1
Timetal og modular.................................................................................................................... 25
Vedlegg 2
Vurderingsordningar i norsk....................................................................................................... 26
Faget i historisk perspektiv
Undervisning i morsmålet har lang tradisjon i Noreg. Den første lese- og skriveopplæringa her i landet var på 1700-talet knytt til konfirmasjonsundervisninga, mens norskfaget i moderne meining, med norsk kultur, litteratur og språk i sentrum, voks fram i folkeskolen kort etter 1850. I middelskolen og gymnaset fekk norskfaget først eit gjennombrot ved reforma i 1896, og det var ikkje minst det moderne nasjonale gjennombrotet i litteraturen og innføringa av Nordahl Rolfsens lesebok i folkeskolen som opna vegen for det nye norskfaget. Formidling av norsk kultur og nasjonal fellesskapskjensle var hovudmålet for faget.
Også innanfor yrkesfagleg utdanning har morsmålsfaget lange tradisjonar, og undervisninga var gjerne knytt nær opp til yrkesfaget og etter kvart også til samfunnskunnskap. Om undervisninga i fagskolar heiter det i ei innstilling frå Kyrkje- og undervisningsdepartementet i 1919: "Det skal ikke bare være fortsettelsesskolens oppgave å utdanne duelige arbeidsmennesker og dyktige samfunnsborgere, men også gode mennesker. Hertil er mors-målet uundværlig."
Synet på kva som er viktig å lære i norskfaget, har endra seg noko opp igjennom tidene. Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal". Gymnaselevane skulle ha gjennomgått og kunne gjere greie for eit utval av litteraturen som var skrive på gammalnorsk, landsmål og "det almindelige Bogmaal". Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet. I endringane av læreplanane av 1910 og 1920 vart det lagt vekt på "at gi eleven et saa fyldig kjendskap som mulig til vort kulturliv i forskjellige tider, saaledes som dette aabenbarer seg i litteraturen" og å "bringe elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan oppnaaes ved en læsning som gir sig tid til at dvæle ved innhold og form". Først i 1930-åra vart det understreka at norsk er "skolens centrale fag" (plankomiteen 1939), og at faget også hadde til oppgåve å orientere elevane i tilværet. I tida etter den andre verdskrigen voks det fram eit større medvit om korleis elevane gjennom å utvikle eit rikare språk også utviklar seg sjølv og samstundes kvesser evna til å gripe meir av den verda dei lever i.
Historia syner at læreplanane for norsk i det 20. hundreåret lyftar faget opp som eit sentralfag som skal utvikle evna til å skjøne, lese, skrive, samtale, drøfte og tenkje, men også som eit kulturfag som skal skape medvit om røtene våre og kveikje kunnskapen om, interessa for og gleda ved språk og litteratur.
* Innleiinga gjeld heile norskplanen.
Innhald og mål for norskfaget
Norsk er eit grunnleggjande fag i allmenndanninga. Ikkje berre har det stor eigenverdi, men det grip også over i dei andre faga. Vi tenkjer gjennom språket, og det å meistre morsmålet er ein føresetnad for å kunne formulere tankar og kjensler, og det er grunnlaget for all læring.
Det er også grunnlaget for å kunne utvikle personleg og kulturell identitet, etisk og estetisk sans og evna til å orientere seg i samfunnet. Gjennom faget skal elevane få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om liv og arbeid, om kulturtradisjonar og massemedium. Dei skal kunne sjå linjene i utviklinga og også få syn for korleis norsk kultur inngår i ein større kulturfellesskap.
Norsk er eit språk- og tekstfag som omfattar kunnskap om språket som system og språket i funksjon gjennom skriftlege og munnlege tekstformer som er og har vore vanlege i vår kultur. Dette gjer at norsk blir eit svært omfattande fag med rom for mange ulike aktivitetar og eit vidt tekstmateriale. Føremålet er at elevane skal lære av og om språk og litteratur i eit samspel mellom kunnskapsstoffet, tekstmaterialet og arbeidsmåtane i faget. Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.
Fagintegrering
Norskfaget har ein klar eigenverdi, men det er også eit viktig reiskaps- og støttefag for andre fag. Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget. Særleg er det viktig å finne fram til moglege skjeringspunkt mellom yrkesfaga og norskfaget. Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget. Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.
Litteratur
Arbeidet med litteratur har brei plass i norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie for personleg og språkleg modning og utvikling. God litteratur er ein viktig stimulans både etisk og estetisk og gir elevane perspektiv på eigne røynsler. Samstundes gir litteraturen døme på korleis røyn-dommen kan formulerast og utforskast gjennom språket, og god litteratur kan vere ein fin stimulans og tene som språkleg modell for elevane når dei skriv sjølv. Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag. Eit rikt utval av norsk skjønnlitteratur og sakprosa utgjer kjernen i litteraturlesinga, men også tekstar frå nordisk og internasjonal litteratur har sin plass.
Kulturarven
Norskfaget er ein viktig formidlar av den nasjonale kulturarven. Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid. I faget skal elevane få møte viktige verk av høg litterær kvalitet, som gir elevane ein kulturhistorisk dimensjon, overfører kunnskap frå fortida og utviklar eit kollektivt medvit. Opplæringa skal skape innsikt i vårt eige, om verdiar, idear og førestillingar som er viktige for den norske veremåten, og om nokre av dei mange referansane som litteraturen i vid meining har gitt oss. På den måten kan kulturarven gi oss ei felles referanseramme som er grunnlaget for god kommunikasjon, felles oppleving og forståing av kultur og samfunn.
Kjennskap til norsk skriftkultur inneber også noko kjennskap til den nordiske og den internasjonale skriftkulturen som vi er ein del av. Kjennskap til påverknad, samanheng og kontrast mellom det heimlege og det framande kan gi nye perspektiv på kulturarven. Dei kulturkonfliktane som er og har vore ein del av samfunnet vårt, må også synleggjerast og drøftast. Kulturomgrepet, slik ein må forstå det i skolesamanheng, dreiar seg ikkje berre om at kulturarven skal formidlast. Kultur blir også skapt i skolen, i samspelet mellom den sosiale og kulturelle samanhengen elevane står i og skolekulturen elevane møter.
Språkopplæring
Gjennom norskfaget skal elevane, kvar etter sine eigne føresetnader, lære å uttrykkje seg klart og eintydig, både skriftleg og munnleg, samstundes som dei skapande evnene blir nørte og nærte. Fantasi og leik har sin sjølvsagde plass i norskundervisninga, men likevel må ein aldri miste av syne at det kvardagsspråket elevane treng mest i arbeids- og samfunnslivet, er den smidige bruksprosaen, det klare resonnementet, bygd opp gjennom tolmodig øving, god konsentrasjon og høveleg rettleiing.
Elevane skal få medvit om at dei må utforske og erobre språket gjennom heile livet, på nytt og på nytt. Gjennom språket vinn dei innsikt om verda, gjennom språket veks dei og mognar dei, gjennom språket oppdagar dei, ofte i glede, men kanskje oftare i slit og møde, dei nye perspektiva, dei nye horisontane og den nye kunnskapen dei treng. Det er derfor viktig at norskopplæringa framelskar språkleg medvit, slik at elevane styrkjer den språklege sjølvkjensla, samstundes som dei lærer seg å respektere andre språklege variantar enn den dei sjølv bruker.
Å lære å skrive er ein komplisert prosess der det ikkje utan vidare er éin veg frå middel til mål. Elevane skal få høve til å utvikle språk- og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og i ulike tekstformer. Å skrive inneber både kreativitet og tilpassing til språklege normer og konvensjonar, og det er ei viktig oppgåve for norskfaget å gi elevane rettleiing i dette. Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar. Gjennom norskopplæringa skal elevane lære at det å skrive godt, inneber at ein avpassar innhald og språkføring etter samanhengen ein skriv i. Der det praktisk ligg til rette for det, bør bruk av tekstbehandling integrerast i arbeidet med faget.
Kunnskap om språket
Kunnskap om språket i fortid og samtid er ein del av norskfaget. Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp, og korleis det fungerer i tale og tekst. Like viktig er det at dei forstår korleis det norske språket har vakse fram frå ei indoeuropeisk fortid og til den språksituasjonen vi har i dag. Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse. Det er viktig at elevane forstår kvifor språket endrar seg, og korleis den internasjonale massekulturen overrislar den norske kvardagen med angloamerikanske ord og uttrykk. Framand påverknad kan vere av det gode, men han må støypast i vår eigen tradisjon og ikkje få lov til å utvatne dei røynslene og nyansane som berre vårt eige mål finn fullgodt uttrykk for.
Massemedium
Gjennom norskfaget skal elevane også lære å kjenne ulike språklege kulturar som dei møter i til dømes fjernsyn, film, radio, aviser, vekeblad, reklame og faglitteratur. Massemedium spelar ei viktig rolle i kvardagen til dei unge, og mediesituasjonen har endra seg dramatisk berre gjennom dei siste tiåra. Massemedia kan vere både kulturformidlarar og informasjonskjelder, og ein må heller ikkje sjå bort frå den påverknaden moderne massemedium kan ha, på både godt og vondt. Så langt det er mogleg, må elevane også utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium.
Norsk er eit felles allment fag i alle studieretningar. Faget byggjer på den undervisninga eleven har fått i grunnskolen.
I yrkesfaglege studieretningar skal alle elevar ha i alt 150 årstimar (gjennomsnittleg 4 veketimar) norsk. I studieretningane for allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag skal alle elevar ha i alt 524 årstimar (gjennomsnittleg 14 veketimar), som er kravet til generell studiekompetanse. Elevar som har teke norsk som felles allment fag på ei yrkesfagleg studieretning (grunnkurs og vidaregåande kurs I = 150 årstimar), kan byggje vidare på dette for å få generell studiekompetanse i norsk.
Denne planen omtalar måla i for 150-timarsfaget, som er obligatorisk for yrkesfaglege studieretningar, og 524-timarsfaget, som er obligatorisk for dei andre studieretningane. Planen gir også eit oversyn over modulinndelinga og korleis ein kan byggje vidare på 150-timarskurset for å oppnå generell studiekompetanse i faget. Sjå vedlegg 1. Vurdering i faget er omtala i kapittel 3 og vedlegg 2.
Modul 1 og modul 2 utgjer det felles grunnlaget som alle elevar i vidaregåande opplæring skal ha i norsk. Desse modulane er obligatoriske for alle studieretningane. Av pedagogiske og organisatoriske omsyn og for å kunne ta omsyn til ei viss tilpassing til studieretningane, har ein valt å setje opp modul 1 og 2 kvar for seg for yrkesfaglege studieretningar og modul 1 og 2 saman for studieretning for allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag. I yrkesfaglege studieretningar les ein modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, mens modul 1 og 2 utgjer grunnkurset for dei andre studieretningane. Modul 3 og 4 byggjer på det felles grunnlaget frå modul 1 og 2, og dei fire modulane dekkjer til saman kravet til studiekompetanse i faget. I studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag er alle modulane obligatoriske, mens dei elevane som har teke modul 1 og 2 i ei yrkesfagleg studie-retning, kan ta modul 3 og 4 i tillegg for å få studiekompetanse i faget.
Elevane skal
kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i
kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar
ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst
ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne
kunnskapen i praksis
ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar
ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive
ulike slag tekstar
ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving
kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø
ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag
ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940
ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur
ha noko kunnskap om viktige massemedium og korleis dei påverkar oss
kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder
kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk
kunne planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid
Mål 1 Munnleg bruk av
språket
Elevane skal kunne bruke
talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter
situasjonen
Hovudmoment
Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes
- forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold)
- referat/resymé
- innleiing til diskusjon
- diskusjon i klassen og i mindre grupper
- presentasjon
- instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar)
- andre yrkesretta aktivitetar etter behov
Mål 2 Skriftleg bruk av
språket
Elevane skal kunne bruke
skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og
kunne avpasse innhald og
språkbruk etter situasjonen
Hovudmoment
Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes
- enkle resonnerande framstillingar
- novelle/forteljing
- møteinnkalling
- referat (inkludert møtereferat)
- brev (ulike typar som søknad, bestillingsbrev og lesarbrev)
- rapport
- andre yrkesretta oppgåver etter behov
Mål 3 Språk- og
kommunikasjonslære
Elevane skal ha kunnskap
om språk- og kommunikasjonslære og kunne nytte denne
kunnskapen i arbeidet med
språk og tekst
Hovudmoment
Elevane skal
- ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet
- ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst
- kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne
kunnskapen i praktisk arbeid med språket
Mål 4 Litteratur
Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med
hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940. I nokon grad kan ein også trekkje
inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen. Det er eit mål at
arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese
litteratur
Hovudmoment
Elevane skal
- ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer. Omsett samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal
både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere
med i utvalet:
Ein dramatisk tekst (lese el. sjå)
Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2)
Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2)
Eit variert utval av sakprosatekstar, gjerne med tema frå yrkeslivet (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2)
- ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein
arbeider med litteratur
- ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane
Mål 5 Massemedium
Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som informasjonskjelde
Hovudmoment
Elevane skal
- ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d. bøker, aviser, tidsskrift, vekeblad, radio, fjernsyn og film) og korleis dei påverkar oss
- ha kunnskap om viktige trekk ved reklame og vanlege verkemiddel i reklametekstar
Mål 6 Studieteknikk
Elevane skal utvikle gode
arbeidsmåtar i faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med
andre fag
Hovudmoment
Elevane skal
- ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk
- kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel
- kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng
- kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid
Mål 1 Munnleg bruk av
språket
Elevane skal kunne bruke
talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald
og språkbruk etter
situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå
modul 1
Hovudmoment
Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes
- dramatisering/rollespel
- diskusjon i klassen og i mindre grupper
- møteleiing
- presentasjon
- instruksjon
- enkle foredrag
- intervju
- andre yrkesretta aktivitetar etter behov
Mål 2 Skriftleg bruk av
språket
Elevane skal kunne bruke
skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og
språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå
modul 1
Hovudmoment
Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur,
til dømes
- enkle resonnerande framstillingar
- bokmelding (og ev. filmmelding)
- enkel analyse og tolking av tekstar
- kåseri
- rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt)
- utgreiing
- andre yrkesretta
oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving)
Mål 3 Språk- og
kommunikasjonslære
Elevane skal ha kunnskap
om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk
og tekst
Hovudmoment
Elevane skal
- kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst
- ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet
- ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål,
offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt
- kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)
Mål 4 Litteratur
Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med
hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940. I nokon grad kan ein også trekkje
inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen. Elevane skal
vidareføre arbeidet med litteratur frå modul 1
Hovudmoment
Elevane skal
- ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer. Omsett samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet:
Ein roman
Eit representativt utval av noveller (vidareføring av arbeidet frå modul 1)
Eit representativt utval av dikt (vidareføring av arbeidet frå modul 1)
Eit variert utval av sakprosatekstar, gjerne med tema frå yrkeslivet (vidareføring av arbeidet frå modul 1)
- ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av
enklare stilistiske verkemiddel
- ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940
Mål 5 Massemedium
Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar
Hovudmoment
Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar og korleis ulike medium (t.d. radio, fjernsyn og film) formidlar språk og tekst etter 1940.
Mål 6 Studieteknikk
Elevane skal utvikle gode
arbeidsmåtar i faget med vekt på å kunne arbeide meir sjølvstendig og kunne
overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag
Hovudmoment
Elevane skal
- kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng
- kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid
- kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det
Elevane skal
kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i
ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst
ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken
ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar
ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving
ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar
ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket
kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag
ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar
ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste
periodane i norsk litteraturhistorie
ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur
ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur
ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket
ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst
kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder
kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk
kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid
Mål 1 Munnleg bruk av
språket
Elevane skal kunne bruke
talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter
situasjonen
Hovudmoment
Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes
- forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold)
- dramatisering/rollespel
- diskusjon i klassen og i mindre grupper
- innleiing til diskusjon
- <