DNSCB Gå på norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur får du hos Haugen Bok - kjøp den herfra :) - Flere bøker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundreåringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesbø) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Norrønt språk (700 -> 1350 e.kr.)


Må kunnes
Bør kunnes
Artig å kunne


» Runealfabetet
» Nasjonalspråk
» Kasusspråk
» Omlyd
» A-omlyd
» I-omlyd
» U-omlyd
» Brytning
» Assimilasjon
» Norrønt språk
» Assimilasjon
» Kongruens
» Intet subjekt
» Fri ordstilling
» Formverket
» Substantiv
» Den bestemte artikkel
» Den etterhengte best. artikkel
» Det relative pronomen
» Det personlige pronomen
» Det påpekende pronomen
» Verb
» Svake verb
» Sterke verb
» Reduplikasjonsverb
» Preterito-presentiske verb
» Preposisjoner

Flervalgspørsmål Åpne spørsmål


Velkommen til 'avdelingen' for norrønt språk!

Du vil her finne alt du trenger for å fylle kravene til norrønt språk i læreplanen for norsk. Det skal ikke legges skjul på det faktum at fagstoffet i denne seksjonen nok går et godt stykke ut over det læreplanen forventer. Som ellers på dette 'norskstedet' er det gjort for at den interesserte eleven skal kunne strekke seg litt lenger enn det de obligatoriske minstekravene tilsier. Hva som skal regnes for å være obligatorisk, vil nok bli noe ulikt definert av den enkelte faglærer. Vi har imidlertid forsøkt oss på en slags grenseoppgang i form av fargekoding av stoffet. Kommentarer til endringer av dette, samt eventuelle andre ønsker, mottas med takk! Uansett vil det være nødvendig for faglærer å gå inn her og tilrettelegge opplegget for egen klasse.
Til hver originaltekst er det lagt inn et sett med oppgaver knyttet til grammatikken. En del av enkeltoppgavene kommer stadig igjen slik at elevene skal få repetert opp de aller vanligste ordene og bøyningsformene. Du finner et eksempel her. Send gjerne inn forslag til flere oppgaver!
Foreløpig manger det oppgaver til den ny-islandske teksten. Brukere med god kjennskap til ny-islandsk har her en liten utfordring! Vi legger ut forslag straks de kommer inn.
De fleste tekstene er innlest.
Ellers håper vi at arbeidet med norrønt språk blir morsomt, og at det til syvende og sist blir oppfattet som interessant og nyttig både av elever og lærere.
Da norrøndelen av fagstoffet er noe mange elever ofte ser fram til med litt blandete følelser, kanskje til og med en viss (uberettiget) skepsis, passer det muligens å starte opp med et lite 'Fader Vår'...




Nyttig å ha lest:

Språkhistorien fram til ca. 700 e.kr. finner du i språkhistorie del 1 (sm).




Flervalgspørsmål: Test deg selv!

Før du begynner arbeidet med norrønt språk, kan du teste kunnskapene dine på disse flervalgspørsmålene :)
Det er ikke sikkert at resultatet blir så bra denne gangen, men det er helt naturlig. Du kan så teste deg på nytt etter at du har arbeidet med stoffet. Da bør det gå adskillig bedre!


Runealfabetet

Dersom du er interessert i en repetisjon av det gamle runealfabetet (fuþark'en), råder vi deg til å ta en titt på fagstoffet om runer i språkhistorie del 1 (sm).
Allerede tidlig i eldre norrøn tid (ca. 700 - c. 1050) ble den eldre runerekka på 24 tegn byttet ut med en som var redusert til 16 tegn.
Mange av de runene som ble beholdt, måtte gjøre tjeneste for flere enn én lyd. Noen runetegn skiftet i tillegg form eller den lydverdien de hadde. Den magiske funksjonen de gamle runene hadde hatt, ble også sterkt redusert, og på slutten av norrøn tid var det knapt noe magisk ved runene i det hele tatt.
Funnene av store mengder runeinnskrifter i de gamle bryggene i Bergen viser at runene Gyda sier du skal gå hjem!etter hvert ble brukt i ganske så dagligdagse situasjoner.
Denne runepinnen er muligens en beskjed fra en irritert kone til mannen om at kvelden ikke lenger er ung, den siste mjøden bør være drukket, og det er på tide å komme seg hjem...
Teksten er: "Gyda sier du skal gå hjem!"
Det er ikke så mye magi her :-)

Runene som skriftspråk og magiske tegn kan du lese mye mer om på Arild Hauges runesider.


Nasjonale språk

Med unntak av virkningene av den lydovergangen vi kaller a-omlyd har vi tidligere slått fast at språkforskjellene i det nordiske området var forholdsvis små fram til ca. år 500
I løpet av synkopetiden (500-700) skjedde det store endringer i språket. De mest sentrale av disse endringene gjennomgikk vi i del 1 av språkhistorien, men de er så viktige at vi skal repitere dem også i denne delen. Det som er viktig å merke seg, er at disse lydovergangene inntraff i ulik grad i ulike deler av det nordiske språkområdet. Noen overganger som huserte ganske så kraftig i enkelte regioner, forekom over hode ikke andre steder. Dette førte naturlig nok til at den nordiske språkenheten begynte å slå sprekker. Et eksempel på dette er den danske og svenske sammendragningen av diftonger til monoftonger (au og øy til ø, og ei til e. Vi finner også slik monoftongering i enkelte norske dialekter, men generelt sett beholdt vi diftongene i Norge.
Ulikhetene som vokste fram, har ført til at vi fra norrøn tid av deler de nordiske språkene opp i øst-nordisk (svensk og dansk) og vest-nordisk (norsk - og senere islandsk og færøyisk).
Da nasjonalstatene i Norden ble etablert, var forutsetningen skapt for framveksten av egne nasjonalspråk. De ulike standardene for skriftspråkene ble skarpt avgrenset av riksgrensene. Derimot eksisterte det ingen klare grenser mellom de ulike dialektene. Det er også verdt å merke seg at det for talespråkets vedkommende heller ikke eksisterte skarpe nasjonale grenser. Folk forsto hverandres språk over hele det nordiske området, og oppfattet det slik at de snakket samme mål.
En god del av de endringene som fant sted i norrønt språk i norrøn tid, vil vi komme grundigere inn på i forbindelse med del 3 av språkhistorien, som dreier seg om målføre/dialekter.

Repetisjon

Før vi begynner med norrønt språk og originaltekster, bør dere repetere en del viktige fakta som utgjør mye av grunnlaget for å kunne forstå det vi skal arbeide med de neste par, tre ukene. De neste kapitlene gjennomgår de mest sentrale lydovergangene.


Kasussystemet

Et kasus- eller bøyningsspråk kjennetegnes ved at det er bøyningsendelser som bestemmer hvilken funksjon de enkelte setningsleddene har i setningen. En bestemt endelse kan f.eks. vise at vi har et hankjønnssubstantiv i entall som står som subjekt i setningen.
I moderne norsk er det ikke endelsen som primært bestemmer funksjonen, men plasseringen.

Dette er det viktig å forstå, så jeg skal gi et par eksempler:

1. Olaf dreper Harald / Harald dreper Olaf
SvDO / SvDO

I våre dager ville de fleste ønske å stå først i setningen! Endelsene er de samme, men konsekvensen av å fungere som direkte objekt (DO) er fatal!
Går vi derimot til norrønt, finner vi at plasseringen ikke nødvendigvis betyr noe:

2. Óláfr drepr Harald / Harald drepr Óláfr
SvDO / DOvS

I eksempel nr. 2 fra norrøn tid ser vi imidlertid at det ikke spiller noen stor rolle om vi endrer på ordrekkefølgen. 'r'-endelsen i 'Óláfr' forteller at det dreier seg om et hankjønnsord i entall, som står i nominativ, dvs. fungerer som subjekt i setningen.
I dette tilfellet vil det altså være klart hvem som dreper, og hvem som drepes, uansett i hvilken orden vi stiller opp setningsleddene.

I indo-europeisk hadde de åtte kasus:
Nominativ / genitiv / dativ / akkusativ / vokativ (tiltaleform) / ablativ (frastedsbestemmelse) / lokativ (påstedsbestemmelse) / instrumentalis (middel).

Kasus- (bøynings-) systemet gjorde at de hadde en forholdsvis fri ordstilling, det var uansett bøynings-, eller kasusendelsene som bestemte hvilken funksjon setningsleddene hadde.


Omlyd

En vokallyd påvirkes av en annen foregående eller etterfølgende vokallyd slik at kvaliteten endres. Den vokallyden som påvirker, kalles ofte 'påvirkningsagenten'.


A-omlyd

innebærer at en a-lyd påvirker en 'i' eller en 'a' slik at de trekkes kvalitativt mot 'a' slik det skisseres her:

a-omlyd I praksis vil det si:
'i' går til 'e' (niðan - neðan)
'u' går til 'o' (buða - boð)

A-omlyden virket allerede før 500 e.kr., og den virket sterkere i den vestlige delen av det nordiske språkområdet enn i den østlige, noe som bidro til å skape de første språkforskjellene.

Vi merker det fortsatt den dag i dag. På Vestlandet bruker de 'boge', mens 'bue' er det vanlige østover. Vestpå er det 'brot' i forhandlingene, mens det i Oslo er 'brudd'.
Det er heller ikke tilfeldig at vesle Emil bor på gården 'Katthult', ikke 'Kattholt'.
Vi finner også påvirkede/ikke-påvirkede former i ord som:
'botn - bunn' / 'golv - gulv' / 'hol - hull' / 'kol - kull' / osv.


I-omlyd

i/j-omlyden innebærer at en i/j-lyd påvirker en annen vokallyd slik at den trekkes kvalitativt mot 'i/j'

I praksis vil det si:
'e' går til 'i' (verk - virki)
'a' går til 'e' (taka - tekr, langr - lengri) 'á' går til 'æ' (fár - færri)
'o' går til 'ø' (sofa - søfr) 'ó' går til 'ø' (stórr - størri)
'u' går til 'y' (ungr - yngri)
osv.


U-omlyd

U-omlyden innebærer at en u-lyd påvirker en 'a' slik at den trekkes kvalitativt opp mot 'ò'

I praksis vil det kunne si:
'a' går til 'ò' (landu - lònd, barnu - bòrn)

I de fleste tilfellene der du møter 'ò' (o med kvist) i de norrøne originaltekstene, skyldes dette gjerne u-omlyd.
Man bør merke seg at u-omlyden er den eneste omlyden som er aktiv i norrønt!


Brytning

(o med kvist er her skrevet som: ò)
En 'a' eller 'u' i trykklett stavelse virker på en 'e' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò' (a-brytning og u-brytning).
Brytning fant hyppigere sted i østnordisk enn i vestnordisk, og bidro på den måten til å skape språkforskjeller (eg - jeg - jag).

Eks.:
eka - jak
meluk - mjòlk
berun - bjòrn
erðu - jòrð


Assimilasjon

= En lyd blir gjort likere/helt lik en nabolyd (delvis/fullstendig assimilasjon).

nk -> kk i f.eks. 'drink' og 'drekka' (drikke)
nt -> tt i f.eks. 'binda' og 'batt'
osv.

Delvis assimilasjon er det mange eksempler på også i moderne norsk.
'kronprinsen' uttales ofte 'kromprinsen'
osv.


Norrønt språk

Det en del sentrale særtrekk ved norrønt mål som du bør kunne:

Norrønt er et bøyningsspråk.
Repeter hva det innebærer å være et bøynings- eller kasusspråk.
Selve bøyningssystemet kommer vi nærmere inn på under 'formverket' nedenfor.


Kongruens

Det må være samsvar mellom alle ordene som står som deler av samme setningsledd.

1.
Dersom det er flere ord knyttet sammen i samme setningsleddet, må samtlige ord stå i samme tall og kasus
"Ragnhildi dróttningu dreymði drauma stóra"
Her står det første leddet i dativ (pga. verbet 'dreyma'). Dette leddet består av to substantiv, som begge står i samme tall og kasus.

2.
Preposisjon og styrelse. De ulike preposisjonene i norrønt krever forskjellige kasus i styrelsen.
F.eks. styrer 'frá' dativ, og 'til' genitiv

3.
Subjekt - verbal
Subjektet og verbalet må stå i samme tall og person.


Ofte er det intet subjekt i setningen

Man kan ofte utelate subjektet i norrønt fordi verbalet forteller det som er nødvendig.

"Nú líðr fram vetrinum" = "Nå lir (det) fram på vinteren"


Friere ordstilling

Spesielt pga. kasussystemet kunne man bruke språket mye friere enn vi kan i moderne norsk mht. ordstilling. Det var kasusendelsene som bestemte funksjonen de enkelte ordene hadde i setningen, så den plassen de ble gitt i setningen var ikke så viktig.
På grunn av dette trengte man heller ikke alle de småordene vi bruker i dag for å knytte forbindelse mellom ordene i setningen.


Formverket

I forbindelse med gjennomgangen av de norrøne tekstene vi skal legge opp, bør du ha en oversikt over følgende:


Substantiv i norrønt

4 kasus: Nominativ, genitiv, dativ, akkusativ
3 kjønn: Hankjønn, hunkjønn, intetkjønn
Tall: Entall og flertall

Det er her tilstrekkelig å lære og bøye et substantiv fra hvert kjønn.
Entallsbøyinga er den viktigste:

Tall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Kasus
Entall armr bygð land Nominativ
"
arms bygðar lands Genitiv
"
armi bygð landi Dativ
"
arm bygð land Akkusativ
Flertall armar bygðir lònd Nominativ
"
arma bygða landa Genitiv
"
òrmum bygðum lòndum Dativ
"
arma bygðir lònd Akkusativ


Bestemt artikkel

Norrønt hadde som moderne norsk både foranstilt og etterhengt bestemt artikkel. Begge er i norrønt utviklet på grunnlag av det påpekende pronomenet hinn.

Den bestemte artikkel
Kjønn/kasus Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
E
n
t
a
l
l
Nominativ hinn hin hitt
Genitiv hins hinnar hins
Dativ hinum hinni hinu
Akkusativ hinn hina hitt
Nominativ hinir hinar hin
F
l
e
r
t
a
l
l
Genitiv
hinna
Dativ
hinum
Akkusativ hina hinar hin


Den etterhengte bestemte artikkel

Dette påpekende pronomenet ble i eldre tid plassert etter substantivet, og det vokste etter hvert sammen med det:
'karl hinn' -> 'karl inn' ->'karlinn' (mannen/karen)
Dermed var det tidligere pronomenet blitt en bestemt artikkel.
Den etterhengte bestemte artikkelen er særegen for nordisk. De andre germanske språkene utviklet sin bestemte artikkel foran substantivet (the man / der Mann).
Når vi i norsk i tillegg plasserer et påpekende pronomen foran substantivet, får vi det vi kaller dobbelt bestemmelse.
Norsk: 'den lille piken'
Dansk: 'den lille pige'

Her er en forenklet oversikt over den etterhengte best. artikkelen i norrønt:

Den etterhengte bestemte artikkel
Kjønn/kasus Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
E
n
t
a
l
l
Nominativ armr-inn hlið-in land-it
Genitiv arms-ins hliðar-innar lands-ins
Dativ armi-num hlið-inni landi-nu
Akkusativ arm-inn hlið-ina land-it
Nominativ armar-nir hliðir-nar lònd-in
F
l
e
r
t
a
l
l
Genitiv arma-nna hliða-nna landa-nna
Dativ òrmu-num hliðu-num lòndu-num
Akkusativ arma-na hliðir-nar lònd-in


Relative pronomen i norrønt

Kun ett, som er ubøylig: 'er' (som)


Personlige pronomen i norrønt

Når du skal bestemme et personlig pronomen, bør du kunne bøye det,
samt forklare hvordan de personlige pronomenene generelt sett er organisert i:

4 kasus: Nominativ, genitiv, dativ, akkusativ
Tall: Entall, totall (dualis) og flertall
Kjønn: Hankjønn og hunkjønn i 3. person entall
(for intetkjønn brukes det påpekende pronomenet - se nedenfor)

Tips: Konsentrer deg om entall dersom du vil prioritere!

Tall 1. person 2. person 3. person Kasus
Entall ek þú hann / hon Nominativ
"
mín þín hans / hennar Genitiv
"
mér þér honum / henni Dativ
"
mik þik hann / hana Akkusativ
Flertall vér (mér) ér (þér b Nominativ
"
vár yðar b Genitiv
"
oss yþr b Dativ
"
oss yþr b Akkusativ
Totall vit (mit) it (þit) b Nominativ
"
okkar ykkar b Genitiv
"
okkar ykkr b Dativ
"
okkr ykkr b Akkusativ

Merk: Det refleksive pronomen for 3. person hører også hjemme i denne pronomengruppa.
Det finnes kun i entall, og bøyes:
-, sín, sér, sik (ingen nominativform!)


Påpekende pronomen i norrønt

Det forekommer flere varianter av de påpekende pronomenene.
Jeg har her tatt med de vanligste.
Når du skal bestemme et påpekende pronomen, bør du kunne bøye det,
samt forklare hvordan pronomenene generelt sett er organisert i:

4 kasus: Nominativ, genitiv, dativ, akkusativ
Tall: Entall og flertall
Kjønn: Hankjønn, hunkjønn og intetkjønn

Tips: Konsentrer deg om hankjønn dersom du vil prioritere!

Tall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Kasus
Entall þat Nominativ
"
þess þeir(r)ar þess Genitiv
"
þeim þeir(r)i því (þí) Dativ
"
þann þá þat Akkusativ
Flertall þeir þær þau Nominativ
"
þeir(r)a
Genitiv
"
þeim
Dativ
"
þá þær þau Akkusativ


Verb

Organisering

Norrøne verb deles grovt sett inn i to hovedgrupper :

  • Svake (regelmessige) verb: Fire konjugasjoner, eller 'klasser', som igjen har diverse s.k. stammer, dvs. underklasser
  • Sterke (uregelmessige) verb: Seks klasser som omfatter de 'ordinære' verbene + en gruppe reduplikasjonsverb + de såkalte preterito-presentiske verbene


Sentrale begrep

  • Dental: Lyd som produseres ved at fortungen presses opp mot fortennene (dentes) i overmunnen
  • Dentalsuffiks: Endestavelse som inneholder en dental (d/t/ð/þ)
  • Vokalskifte: Ved å endre kvaliteten på rotvokalen vises tidsforskjell.
    (moderne norsk: Synge - sang - sunget)
    Vokalskifte blir også ofte kalt 'avlyd'
    NB! Bland ikke vokalskifte/avlyd sammen med 'omlyd', som er noe helt annet.


Verb generelt:

Når du skal bestemme et verb, bør du kunne bøye det,
samt forklare hvordan verb generelt sett er organisert i:
Form - Vanligvis kun aktiv (passiv lages ved omskriving)
Modalitet - Indikativ, konjunktiv (se under) og imperativ
Tid - Presens og preteritum
Tall - Entall og flertall
Svake og sterke verb

Konjunktiv: Uttrykker vanligvis et ønske, en oppfordring, tvil, antatt mulighet.
(dvs. at man f.eks. antar at noe kan være tilfelle, uttrykker en hypotetisk (tenkt) situasjon, gir uttrykk for en ønsket situasjon, eller oppfordrer noen til å prøve å utføre et eller annet)
Dere som leser tysk, er spesialister på konjunktiv!
Den eneste konjunktiven dere møter i tekstene jeg har lagt ut for videregående skole, finner dere i "Håkon Jarls død". Konjunktiven "yrði" står i linje 5 (på min skjerm). Den er lett å finne, da den er rødmarkert.

Hva trur du ligger bak bruken av konjunktiv i dette tilfellet?

"yrði" er preteritum konjunktiv av det sterke verbet "verða"
Verbet står i 3. person entall - Hvorfor?


SVAKE VERB I NORRØNT:

  1. Har dentalsuffiks i preteritum
  2. Mangler vokalskifte (avlyd)
Vi har 4 klasser svake verb:

ó-klassen kalla kallaða kallaðr Urnordisk'ó' har utviklet seg til 'a' (evt, 'e' ved i-omlyd
ja-klassen verja varða varðr Alle ja-verb er kortstavete.
Alle har i-omlyd i infinitiv og presens
ija-klassen kenna
eyða
kenda
eydda
kendr
eyddr
Alle ija-verb har lang rotstavelse, og samtlige har i-omlyd i alle former
é-klassen duga dugða dugat Få i antall. De fleste er kortstavete og intransitive
Perfektum partisipp finnes kun i nøytrum
Mangler omlyd

NB! Hafa - hefir - hafða - hafðr
Hører til é-klassen, men har i-omlyd i presens
Lær dere dette, da 'hafa' er et av de aller vanligste verbene i norrønt.


STERKE VERB I NORRØNT

  • Mangler dentalsuffiks i preteritum
  • Har vokalskifte (avlyd)
Vi har 6 'vanlige' klasser sterke verb + reduplikasjonsverb og preterito-presentiske verb

Klassene 1-6 :

1 drífa dreif drifinn Infinitiv med lang 'í'
Preteritum med 'ei'
Perfektum partisipp med kort 'i'
2 brjóta braut brotinn Infinitiv med brytning eller 'u'
Preteritum med 'au'
Perfektum partisipp med 'o'
3 bresta
detta
verða
brast
datt
varð
brostinn
dottin
orðinn
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av konsonantgruppe
(eventuelt med assimilasjon)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o' eller 'u'
4 bera bar borinn Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkel konsonant
(oftest en 'l', 'r' eller nasal)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o'
5 gefa gaf gefinn Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkelt konsonant som IKKE er 'l', 'r' eller nasal
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'e'
6 fara
taka
fór
tók
farinn
tekinn
Infinitiv med kort 'a'
Preteritum med 'ó'
Perfektum partisipp med 'a' eller 'e'

NB! Merk spesielt:

Spinna - spann - spunninn Klasse 3 verb som har fått 'e' hevet til 'i' pga. nærliggende nasal
Andre eks. er: Finna, binda, svimma, etc.
Koma - kom - kominn Klasse 4 verb som har fått labialisering (lepperunding) pga. den nærliggende labialiserte 'W' i den gamle formen'kweman'.
To andre eks, er : Sofa, troða
Vera - var - verit/voret Klasse 5 verb som pga. den enkle 'r' (likvid) burde være i klasse 4. Den gamle formen av 'vera' var imidlertid 'ves/za - og dermed altså klasse 5
Perfektum partisipp av 'vera' ble kun brukt i nøytrum - altså 'verit'
I siste halvdel av 1200-tallet ble formen 'voret' tatt i bruk, forløperen til dagens nynorsk partisipp 'vore'
Sjá - sá - sénn Klasse 5 verb som kommer fra *sehanan
*sehanan har vært utsatt for synkope og brytning.
Utviklingen har trolig gått slik :
*sehanan -> seha -> sjá
Mange steder har man ikke hatt brytning, noe som kun har resultert i formen 'se'


REDUPLIKASJONSVERB

Disse verbene har hatt to stavelser i preteritum entall i urnordisk, mens alle andre sterke verb hadde enstavelsesfonner.
Alle reduplikasjonsverb har samme avlydstrinn (dvs. vokalkvalitet) i infinitiv/presens og perfektum partisipp. I mange tilfelle svarer denne rotvokalen til vokalen i preteritum entall i de sterke verbalklassene 1-3.

1 heita hét heitinn Infinitiven svarer til 'ei' : preteritumsvokalen i kl. 1 sterke verb
2 auka jók aukinn Infinitiven svarer til 'au' : preteritumsvokalen i kl. 2 sterke verb
3 halda helt haldinn Infinitiven svarer til 'a' : preteritumsvokalen i kl. 3 sterke verb
4 blása blés blásinn Intet spesielt
5 róa rera róinn Intet spesielt


PRETERITO-PRESENTISKE VERB

Som navnet antyder, har disse verbenes presens form av et sterkt preteritum. De viktigste verbene i gruppen er bøyd under i infinitiv - presens (l.pers. entall) - preteritum - perf.partisipp

Kl. Infinitiv Presens: 1.pers. ent. Preteritum Perf. partisipp
1 vita veit vissa vitaðr
3 unna (elske)
kunna
ann
kann
unna
kunna
unnat
kunnat
4 skulu
munu
skal
mun
skylda
munda

(monne, ville)
5 mega (formå) mátta mátt

Merk spesielt at de modale hjelpeverbene kunne/skulle befinner seg her. Det er forklaringen på hvorfor de får fortidsform i presens også på moderne norsk (å kunne - kan / å skulle - skal)

Som fargekodingen viser blir det ikke forventet at dere skal kunne de to sistnevnte gruppene i detalj. Jeg har tatt dem med for å gi et mer fullstendig bilde av verbalsystemet på norrønt. Dere bør kjenne til at de eksisterer, og forstå bakgrunnen for navnene på gruppene.


Preposisjoner

En enkel oversikt over de vanligste preposisjonene i norrønt:

  • Akkusativ: (í) gegnum (gjennom)
  • Dativ: af, frá, hjá, ór
  • Dativ / akkusativ: á, at, til, eptir, fyrir, í, með, um, undir, við, yfir.
    Her er som på tysk: 'tilsted' = Akkusativ / 'påsted' = Dativ
  • Genitiv: til
    Denne preposisjonen har gitt oss alle de faste uttrykkene med -s endelse: til skogs, til sjøs, til sengs, til fjells, osv.


Flervalgspørsmål: Test deg selv på nytt!

Øverst i teksten ble du bedt om å teste deg selv vha. et sett med flervalgspørsmål. Det gikk sikkert ikke så bra :(
Nå kan du teste kunnskapene dine på nytt. Her er de samme flervalgspørsmålene som ovenfor. Se hvor mange du klarer nå!
Du behøver selvsagt ikke å 'deppe' om du ikke klarer 85% (og får smilefjes) i første omgang, men jeg er sikker på at du klarer flere enn før du startet arbeidet med norrønt språk.
Lykke til!


Åpne spørsmål

Her finner du en samling av såkalte 'åpne spørsmål'. Det vil si spørsmål som det ikke nødvendigvis er klare, entydige svar på.
I motsetning til flervalgspørsmålene overfor dreier disse seg i særlig grad om overgangen fra norrønt til nynorsk.
Etter at du har besvart alle spørsmålene, kan du trykke på knappen nederst på siden. Da får du fram dine egne svar sammen med ferdige svarforslag.
Er du i tvil med hensyn til dine egne svar, skal du spørre læreren din!
Du kan også gi deg selv delkarakterer alt ettersom hvor flink du synes du har vært. Klikker du så på knappen nederst, får du en samlet karakter.
Nå må du ikke jukse ;)


Ek ann norrøni tungu!
Ek ann norrøni tungu!



Suggestions/mistakes

Forslag/feil





Bokliste
Norges mest leste litteratur den siste uken kan du kjøpe hos Adlibris

Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. Doktor Proktor og det store gullrøveriet 1. Bli best med mental trening 1. Hundreåringen som klatret...
2. Kaptein Supertruse og rampete roboter 2. Krigere og diplomater 2. Blomstenes hemmelige språk
3. De usynlige 4. Trines mat 3. Indias datter
4. Et helt halvt år 4. Verdt å vite fra gr. skolen 4. En pingles dagbok: femte hjul...
5. Hulemannen 5. Norsk etymologisk ordbok 5. Jakthundene
6. Og fjellene ga gjenlyd 6. Studentkokeboka 6. Jeg nekter
7. Kaptein Supertruse og de drittleie doene 7. Himmelen finnes 7. Alligatorvannet
8. Politi 8. 1814: Miraklenes år 8. Fortellingen i fiolinen
9. Tråden 9. Det vi kan stå for 9. En sjøens helt: Skogsmatrosen
10. Disse øyeblikk 10. Viljestyrke 10. Journal 64
Kilde: Bokhandlerforeningen - oppdatert 27.09.2013
4.191.269  visitors