|
|
Oppgaver i fonologi og morfologi
Tilrettelagt av VGSkole.no
|
 Informasjon |
Du bør logge inn for å få lagringsmulighet. Se 'Informasjon' øverst til høyre for nærmere opplysninger. Innlogging foretar du i menyen til venstre på hovedsiden.
Hva læreplanen sier:
Elevane skal utvikle vidare kunnskapen om språk og kommunikasjon frå grunnkurset. I tillegg skal dei kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og viktige drag ved norrønt mål
Elevane skal:
- 3.9.1 ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs
- 3.9.2 ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830
- 3.9.3 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre
- 3.9.4 ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider)
- Hva er fonemer?
- Definer disse vokalfonemene (tungestilling + munnåpning):
/i/, /a/, /o/, /æ/, /e/
- Definer disse konsonantfonemene (luftstrøm + tungeplassering + evt. lepperunding):
/t/, /d/, /k/, /g/, /p/, /b/, /f/, /m/, /n/
- Hva er morfemer og hvordan grupperer vi dem?
- Hvilke morfemtyper finner du i ordene: 'fiskebåtskipperen' og 'anbefalingspapirene'?
- Lag minst tre eksempler selv der du bruker leksikalske, bøynings- og avledningsmorfemer.
- Definer og eksemplifiser: Ytring
- Definer og eksemplifiser: Setning
- Definer og eksemplifiser: Periode
- Definer og eksemplifiser: Setningsemne
- Definer og eksemplifiser: Setningsekvivalent
- Definer og eksemplifiser: Leddsetning
- Definer og eksemplifiser: Helsetning
- Definer og eksemplifiser: Sideordning
- Definer og eksemplifiser: Underordning
- Hvilke typer helsetninger har vi? Gi eksempler!
- Hvilken funksjon har: Subjektet?
- Hvilken funksjon har: Verbalet?
- Hvilken funksjon har: Predikativ?
- Hvilken funksjon har: Direkte objekt?
- Hvilken funksjon har: Indirekte objekt?
- Hvilken funksjon har: Adverbialet?
- Hvilke verb er såkalt uselvstendige, dvs. de trenger et tillegg for at setningen skal gi mening.
Hva kalles dette 'tillegget'?
Lag to eksempler på norsk, og to på tysk (dersom du også leser det).
Forklar bruken av kasus i de tyske setningene.
- Hva er forskjellen på bøyningsspråk (syntetisk) og analyttiske språk?
Lag et par eksempler der hovedforskjellen kommer klart fram (f.eks. tysk og norsk/engelsk).
- Hvilke setningstyper finner du i perioden:
'Da sola steg opp over horisonten og fuglene begynte å synge i morges sa jeg til Arne at dagen som så ut til å bli fin passet bra til å dra på telttur og jeg gav ham alt utstyret vi hadde blitt enige om å ta med oss'
|