Hovedside
Skoleside
Engelskside
Norskside
Slavehandel
Storyline

  Skjermformat
Eget oppsett

Fra Indo-europeisk tom. synkopetida

Åpne spørsmål i språkhistorie
Informasjon
Informasjon
Du er ikke innlogget!

Dersom computeren kopler ut, nettet går ned, e.l. mister du arbeidet ditt.
Du bør logge inn for å kunne lagre det du har gjort med jevne mellomrom. I tillegg til å sikre deg mot datatap, får du også tilgang til arbeidet ditt når som helst uansett hvor du er.
Se 'Informasjon' øverst til høyre for nærmere opplysninger. Innlogging foretar du i menyen til venstre på hovedsiden.
Siden er nå oppdatert etter serverproblemene!


  1. Hva er en språkfamilie?



  2. Hvor stammer indo-europeisk fra, og hvor langt må vi gå tilbake i tid for å finne det i bruk?



  3. Man regner med at indo-europeisk var et utpreget bøyningsspråk. Hva mener vi med det?



  4. Er moderne norsk et bøyningsspråk? Forklar!
    Hva med norrønt språk?



  5. Når begynte ur-germansk å dele seg opp i øst-, vest- og nordgermanske språk?
    Gi eksempler på språk som hører til disse tre grenene.



  6. Når snakket folk eldre urnordisk?
    Hvilken lydovergang (omlyd) begynte å gjøre seg gjeldende i denne perioden?
    Hva gikk denne lydovergangen ut på?



  7. Hvorfor kalles det eldre runealfabetet også fuþark?
    Hvor mange tegn var det i dette alfabetet?
    Hvilken hovedfunksjon hadde de eldste runene?



  8. Når var synkopetida?
    Hva var synkope?
    Hvilke endringer førte synkopen til?



  9. I synkopetida fikk vi også gradvis en overgang mot et mer analyttisk språk. Hva vil det si?
    Eksemplifiser!



  10. Hva skjedde med et ord som "halaiwan" (Tune-steinen) i synkopetida? Vis utviklingen!



  11. Hvilke kasus hadde man igjen etter synkopetida?



  12. Hva er hovedfunksjonen til de ovennevnte kasusene i norrønt språk?



  13. Hva menes generelt sett med begrepet omlyd?



  14. Hva innebærer i-omlyd?



  15. Hva innebærer u-omlyd?



  16. I synkopetiden fant det også sted en lydovergang vi kaller brytning. Hva går denne ut på?



  17. Hvis hvorledes brytning og omlyd har virket på det ur-nordiske ordet *meluk.



  18. Gjør så det samme med ordet *beru(n)



  19. - og med ordet *erþu



  20. Vis hvorledes brytning og omlyd har virket ulikt på ordet *eka (jeg) forskjellige steder (geografisk) og dermed skapt helt ulike varianter av ordet.



  21. Hva menes med assimilasjon?
    Gi eksempler!



  22. Hva menes med utlydsherding?



  23. Hvor virker utlydsherding i norsk?



  24. Hvor virker utlydsherding i tysk?



  25. Hvilke lydoverganger har virket i de kursiverte ordene i følgende setning:
    Jeg er sulten, fant du en brødleiv?
    Forklar!



  26. Gjør så det samme med de kursiverte ordene her:
    "Bandt du bjørnen borte i skauholtet da den drakk opp mjølka?"
Suggestions/mistakes

Forslag/feil




2.031.620  visitors