|
|
Nynorsk oversettelse - Nasjonalromantikken (del 2)
Oversettelse bokmål -> nynorsk
|
Informasjon |
Du er ikke innlogget!
Dersom computeren kopler ut, nettet går ned, e.l. mister du arbeidet ditt.
Du bør logge inn for å kunne lagre det du har gjort med jevne mellomrom. I tillegg til å sikre deg mot datatap, får du også tilgang til arbeidet ditt når som helst uansett hvor du er.
Se 'Informasjon' øverst til høyre for nærmere opplysninger. Innlogging foretar du i menyen til venstre på hovedsiden.
Hva læreplanen sier:
Elevane skal:
- 3.9.1 ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs
- Folkeminnegranskeren Moltke Moe gav karakteristikken "det nasjonale gjennombrudd" på det som
- skjedde med norsk folkekunst, historie og språk i disse årene. Innsamlingen av norsk folkediktning
- var inspirert fra Tyskland og Danmark. En samling med danske folkeviser kom alt i 1812 og noe
- senere samlinger med sagn og eventyr. Den norske presten Andreas Faye kjente dette innsamlings-
- arbeidet da han i 1833 gav ut samlingen "Norske sagn". Men først med Peter Chr. Asbjørnsen, Jørgen
- Moe og Magnus B. Landstad skjøt dette arbeidet fart. Asbjørnsen og Moe gav ut "Norske Folkeeventyr
- og Folkesagn". I dag vil nok mange kritisere metodene de brukte i innsamlingsarbeidet, og det at
- de skrev om eventyrene og sagnene når de gav dem ut. Men de utførte et svært viktig nybrotts-
- arbeid og fikk mye ros i samtiden. Brødrene Grimm i Tyskland, læremestrene deres, skrev at de
- norske folkeeventyrene var de beste som var til. Arbeidet til Asbjørnsen og Moe har også hatt mye
- å si for utviklingen av et norsk skriftspråk. Riktig nok var rettskrivningen deres dansk, men de
- brukte en mengde norske ord og uttrykk og forsøkte seg med norsk ordrekkefølge (syntaks).
- Dette fikk mye å si for andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt. Jørgen Moe gav ut en
- samling folkeviser, men det store arbeidet med å samle inn folkeviser gjorde Olea Crøger og
- Magnus B. Landstad. I 1882 kom deres "Norske folkeviser". Det var Olea Crøger som hadde stått
- for det meste av innsamlingsarbeidet, men det var Landstad som fikk æren for det. I denne
- samlingen var det også skrevet ned en del av melodiene til visene.
- Nasjonalromantikken som kulturbevegelse favnet mer enn bare kunst. Viktig arbeid ble også gjort
- innen historie- og språkforskning. Peter A. Munch var en sentral person i dette arbeidet her i landet.
- Han gav ut en åttebinds norgeshistorie, skrev om norrøne gude- og heltesagn, forsket i det norrøne
- språket og grunnla stedsnavnsforskning som vitenskaplig disiplin. Han støttet også innsamlingen av
- folkediktningen og Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk. Den historien som ble
- skrevet i denne tiden, var en utpreget nasjonal historie. Norge hadde vært mest som en koloni å
- regne i 400 år og var nettopp blitt selvstendig. I den situasjonen var det viktig å vise at også vi hadde
- en ærerik fortid. Så det ble skrevet mye om storhetstiden i middelalderen. De som samlet inn og
- gav ut folkediktning, hadde problemer med språkformen. Det var stor avstand mellom de
- norske dialektene som folkediktningen ble fortalt på, og det danske skriftspråket. Mange var inne på
- tanken om at vi trengte et mer norsk skriftspråk. Noen ville fornorske dansken, slik Asbjørnsen og
- Moe hadde forsøkt. Andre ville skape et helt nytt skriftspråk basert på norsk talemål, og den som
- gjorde det, var Ivar Aasen. Han gav ut 'Det norske Folkesprogs Grammatik' i 1848 og 'Ordbog over
- det norske Folkesprog' i 1850. Og da han i 1853 la fram 'Prøver af Landsmaalet i Norge', hadde han
- skapt et språklig grunnlag for de forfatterne som ikke var fornøyde med å fornorske det danske
- skriftspråket. Hele dette arbeidet med norsk folkeliv, med norsk historie og med norsk språk fikk
- uhyre mye å si for landet som en selvvstendig stat. Det viste at det fantes en norsk kultur, at vi var
- en egen nasjon med en egen kultur på lik linje med andre nasjonalstater.
|