Innledning

I denne delen av den digitale læringsarenaen skal vi arbeide med språklige virkemidler. og vi vil begrense oss til primært å kommentere skriftlige tekster. Andre tekstformer som hører inn under et utvidet tekstbegrep, for eksempel bilde, lyd og film, vil bli behandlet under "sammensatte tekster".

En del av problematikken i arbeidet med språklige virkemidler kan lett lede oss inn i semiologiske betraktninger omkring de Sausures tegnbegrep. Dette er forhold som er for kompliserte til at de vil bli drøftet her. De som måtte være interessert i Ferdinand de Sausure og hans semiologi, finner relevante lenker nederst på siden.

Denotasjon og konnotasjoner

Grunnbetydningen av 'sol' er at det er et glødende himmellegeme som utgjør midtpunktet i vårt solsystem.
En slik betydning av ordet 'sol' kaller vi ordets denotasjon.
Astronomer og andre vitenskapsfolk arbeider stort sett med den denotative betydningen av 'sol'. I vanlig tale og skrift ser vi imidlertid at ordet 'sol' kan bli brukt i sammenhenger som gir mottakeren andre idéer og tanker enn grunnbetydningen.
Til alle tider har sola vært så viktig for menneskene at begrepet har fått en mengde tilleggsbetydninger. Brukes 'sol' for eksempel om mennesker i ulike sammenhenger, kan det gi signaler om kjærlighet, vitalitet, ekthet, fruktbarhet, glede, hell, lykke, osv. (Sola skinte over ekteskapet deres). Alle slike tilleggsbetydninger kaller vi konnotasjoner.
Hvilke konnotasjoner har 'sol' slik ordet er brukt i eksemplene øverst i kolonnen til høyre?

Denotasjonen til 'øks' er "hoggeredskap med skarp egg" (Escolas ordbok). De fleste vil uten problemer finne mange tilleggsbetydninger til denne denotasjonen.
Nedenfor ser du tre økser i ulike sammenhenger. Hvilket av bildene viser den grunnleggende, eller denotative funksjonen?
I de to andre bildene er øksa satt inn i ulike sammenhenger som trolig vil få iakttakeren til å tenke på andre forhold enn kun denotasjonen. Hvilke tilleggsbetydninger, eller konnotasjoner, har de to andre bildene?


Mange vil nok produsere flest negative konnotasjoner forbundet med'øks'.
En øks er mer enn kun et arbeidsredskap. Den har blitt brukt i forbindelse med henrettelser, krigføring og drap i hundrevis av år, og mange mennesker føler fortsatt et visst ubehag for øksa nettopp på grunn av alle de negative konnotasjonene.
Selv uttalen av ordet forsterker dette. Den korte vokallyden etterfulgt av en ustemt plosiv og frikativ maler opp et bilde av noe hurtig, hardt og fatalt. Slik sett er det samsvar mellom uttalen og mange av de negative konnotasjonene. Derfor kan vi kalle 'øks' et lydmalende ord.

Vi har nå sett på to eksempler, 'sol' og 'øks'. I det første tilfellet har vi stort sett en denotasjon med positive konnotasjoner. I det andre dominerer de negative konnotasjonene. Det er imidlertid ikke alltid slik at en denotasjon enten gir positive eller negative konnotasjonerer.
I mange tilfelle kan sammenhengen ordet er satt inn i (konteksten), eller mottakerens holdninger og oppfatninger, produsere konnotasjoner med ulik verdi av samme denotasjon.
Dette kommer vi nærmere inn på i avsnittet om pluss- og minusord.

Konnotasjoner er altså alle de tilleggsbetydningene majoriteten av en befolkningsgruppe knytter til en denotasjon. Men, hva så med de tilleggsbetydningene enkeltindivider legger i en denotasjon? Det er ofte slik at man på grunn av helt spesielle omstendigheter produserer egne tilleggsbetydninger, altså tilleggsbetydninger som få andre mennesker kan se fornuft i.
Grethe har for eksempel spist kalkun hver eneste julaften siden hun ble født. Det er en tradisjon kun å ha kalkun til jul i hennes familie. Hver gang Grethe ser esker med kalkun i butikken, tenker hun automatisk på jul. Sier noen 'kalkun' til Grethe, melder de samme juletankene seg på nytt.
'Kalkun' produserer altså tilleggsbetydningen 'jul' hos Grethe. Siden dette neppe gjelder majoriteten av befolkningen, kan vi ikke kalle 'jul' en konnotasjon til 'kalkun'. Når tilleggsbetydningene kun har mening for enkeltindivider, ikke majoriteten, kaller vi dem 'assosiasjoner'.
Selv om begrepene konnotasjoner og assosiasjoner kan virke vanskelige i utgangspunktet, er det lett å skjønne at dette er noe vi alle stadig vekk bruker både i tale og skrift. Vi tenker bare ikke på det.

Denotasjon	Begrepets grunnleggende betydning 'sol' = glødende himmellegeme som utgjør midtpunktet i vårt solsystem 'øks' = hoggeredskap med skarp egg
Konnotasjon	De tilleggs- eller bibetydningene til en denotasjon flertallet av en befolkningsgruppe har 'sol' -> kjærlighet, vitalitet, ekthet, fruktbarhet, glede, hell, lykke, osv. 'øks' -> død, drap, krig, henrettelser, rå vold, kutt, ødeleggelser, osv.
Assosiasjon	De tilleggs- eller bibetydningene til en denotasjon enkeltindivider i en befolkningsgruppe har 'kalkun' -> 'jul', 'egg og bacon' -> 'påske',

Det er svært vanlig å bruke mange konnotasjoner i ekspressive tekster, for eksempel i dikt. I informative tekster som lærebøker, oppslagsverk, o.l. er det gjerne den denotative betydningen som står sentralt. Man skal imidlertid være forsiktig med å sette opp sakprosa og poesi som absolutte motsetninger. Sakprosaen kan ofte produsere ulike konnotasjoner hos mottakeren, og et dikt kan inneholde rene denotasjoner.

---