Språklige virkemidler

Nyttige lenker:

Semiologi (Utdypende stoff for interesserte)

• "Semiotics for Beginners" av David Chandler (engelskspråklig)
• "Tegn, språk og fortolkning - strukturalismen" Av Knut Kjæreng.
• "Semiotics" av Martin Ryder.
  En omfattende engelskspråklig side om relevante emner og sentrale forfattere knyttet til semiologi

Denotasjoner og konnotasjoner

• "Reklamens innhold" (Skolenettet) - Siden har en del oppgaver som kan være interessante.
• "Å fortelje med bilde" (HiO) - Denotasjoner/konnotasjoner i bildeanalysen. (eksempel)
• Virkemidler og begreper i lyrikken. (Dagbladet) - En oversikt over de vanligste virkemidlene i lyrikken, samt forklaringer av begrepene.

Nyttige lenker: Pluss- og minusord

• "Finner spor i ord" (Apollon) - Finn-Erik Vinje brukes av domstolene når de trenger språksakkyndig hjelp. Han prøver å verifisere tekster gjennom et studium av pluss- og minusord.
• "Analyse av bildebok" (studenttekst) - Karsten og Petra er ei bok i ein serie på til saman 15 bøker som er skrive av Tor Åge Bringsværd

Nyttige lenker: Synonymer

• "Synonymer": En gratis norsk synonymordbok.
• Synonymer til 'kvinne'
• Synonymer til 'mann' - Ta utgangspunkt i synonymene til 'kvinne' og 'mann' og finn pluss- og minusord. Hva blir resultatet?
• "Synonymordboka" i praktisk bruk...

Nyttige lenker: Metaforer

• "Metaforer til besvær" (Norgesglasset, NRK): En innføring i hvilke problemer våre nye landsmenn kan ha med metaforer som innfødte nordmenn tar som en selvfølge.
• "Metaforer er en rev bak øret": Hvilken del av hjernen arbeider med metaforer og ordtak?
• "Metaforbanken - En idebank for pedagoger

Nyttige lenker:

• Myst 'Exile' in the classroom (YouTube): Læreren Tim Rylands tar utgangspunkt i et dataspill for å lære elevene om metaforer og sammenlikninger (similes) - engelskspråklig og utekstet!
• A Visual Glossary of Religious Symbols: Mengder av symboler fra ulike kulturer. Kjenner du noen? Hvet du hva de betyr?
• Religiøse symboler: Human Rights Service viser hvilken kraft enkelte symboler har mange steder (primært innen islam)
• Introduksjon til symboler: Ideer til bruk av symboler.

Besjeling

I mange tilfeller gir vi dyr, konkrete ting og naturfenomener menneskelige egenskaper. Dette er noe lyrikerne benytter seg mye av.
I diktet "Landskap med gravemaskiner" skriver Rolf Jacobsen:

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

Hvordan har Jacobsen gjort bruk av besjeling her?

I eventyrene finner vi ofte besjeling. Alle har lest om pannekaka som blir riktig så menneskelig - og til og med greier å rømme fra den gamle kona som har stekt den.

'Ja, barna mine, bi nå bare til den vender seg,' sa hun - til jeg får vendt den, skulle hun sagt - 'så skal dere få pannekake alle sammen; se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der.' Da pannekaken hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av pannen; men den falt ned igjen på den andre siden, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut gjennom døren og bortetter veien.

Eventyrene skildrer også dyr som i høyeste grad har fått menneskelige egenskaper. Dyreeventyrene er bygd opp omkring dette fenomenet. Her er et eksempel fra "Reve-enka":

Det var engang en rev og en revefrue, som bodde langt inne i skogen i revehuset. De var venner og vel forlikt, og levde godt i hop, som parfolk kan gjøre. Men så var det en dag reven hadde vært i hønsehuset til bonden, og der åt han rubb og stubb, og det var for mye for ham. Så ble han syk og døde; og alt det revemor sørget og gråt, så hjalp det ikke, han var død og ble død. Men da han var kommet godt i jorden, og gravølet vel var over, så tok det på å komme friere til enka. Om lørdagskvelden banket det tre slag i døren til revehuset. "Å gå ut, du Korse, og se hva det er," sa reve-enka; hun hadde ei kjette til tjenestejente, og hun hette Korse. ... Så var det den fjerde lørdagskvelden. Best det var, kom det tre slag i døren til revehuset igjen. "Gå ut og se hva som er på ferde du," sa enka til tjenestejenta. Da kjetta kom ut, sto det en rev på dørhella. "Godkveld og takk for sist," sa reven. "Sjøl takk for sist," svarte jenta. "Er revefrua hjemme?" spurte han. "Ja, hun sørger over husbonds død, og gråter nesa sår og rød," sa jenta; "hun vet ikke sin arme råd, hun stakkar!" "Bare be henne ut å gå, så skal hun få gode råd," sa reven. Kilde: Prosjekt Runeberg - Norske folkeeventyr

Reklametekster kan også ha innslag av besjeling. Det er simpelthen helt utrolig hvor opphisset enkelte klesplagg kan bli:

Skjortene skriker etter hvitheten som kun Blondo kan gi!

I denne teksten av Bjørnstjerne Bjørnson finner vi eksempler på to former for besjeling presentert på noen ganske få linjer:

"Enn om vi kledde fjellet?" sa eineren en dag til den utenlandske eika, som stod nærmere enn alle de andre. Eika så ned for å komme etter hvem det var som talte, - dernest så den opp igjen og tidde. Elven arbeidet så tungt at den gikk hvit, nordavinden hadde lagt seg inn igjennom stupet og skrek i kløftene, det bare fjellet hang tungt utover og frøs. "Enn om vi kledde fjellet?" sa eineren til furua på den andre siden. "Skulle det være noen, måtte det vel bli vi" sa furua, den tok seg i skjegget og så bortover til bjørka; "hva mener du?"

Fra Arne, Første kapittel

Hvilke former for besjeling inneholder teksten? Hvilken effekt har dette?

Personifikasjon

Bruker vi personifikasjon, lar vi noe abstrakt få menneskelige egenskaper.
Også her er poenget å overføre mening på en slik måte at mottakeren skjønner sammenhengen. På den måten oppnår man en forsterket effekt. For å understreke hvor forferdelig noe kan fortone seg, kan man for eksempel si at 'tanken slo ham til jorden'.
Prøv å forklare hva en avsender ønsker å understreke med disse personifikasjonene:

Sykdommen kom snikende
Døden kom uventet på besøk
Stillheten var kvelende
Mørket listet seg inn på oss
Tiden flyr
Virkeligheten tok tak i ham
Minuttene snegler seg avgårde
Revolusjonen spiste sine egne

En interessant lenke:

• I klisjéenes rike (Filologen 2-99)

Ordklasser og bøyningsformer som språklige virkemidler

Vi møter daglig en strøm av ekspressive, informative og appellative språklige uttrykk. De skyller over oss fra TV, internett, radio, aviser, chattekanaler, og folk vi bare prater med. I tillegg til alt vi får inn fra omgivelsene, bidrar vi selv med nye strømmer av språklige uttrykk gjennom mange av de samme kanalene. Uten at du vet det, benytter du deg av en mengde av de språklige bildene og uttrykkene som er beskrevet på denne siden. Det gjelder også bruken av ordklasser og bøyningsformer. Bruken av ord som hører til bestemte ordklasser, gir avsenderne mulighet til å 'farge' teksten på forskjellig vis og på den måten påvirke mottakerne. Kunnskap om hvilken effekt bruken av bestemte ordklasser og former kan gi, setter oss i stand til å redegjøre for hvordan språket blir brukt, og hvorledes avsenderen kan påvirke kommunikasjonen.
Dette utdraget fra en hovedemnebesvarelse om arktisk litteratur viser hvordan forfatteren, Tore O. Vorren, i boka To menn i isen bevisst velger spesielle ord og former for å 'farge' miljøet i det gamle Tromsø. Målet er å framstille Tromsø som en hektisk og dynamisk møteplass for folk fra mange ulike kulturer. Det klarer Vorren ganske så utmerket.
Hvorledes skriver Vorren for å påvirke leseren? Tror du han gjør dette bevisst?

Verb

Valg av verb og verbformer kan være et sentralt språklig virkemiddel.
Såkalte handlingsverb blir brukt for å uttrykke handling og bevegelse. Dersom du skal skrive en tekst som er preget av liv og dynamikk, vil du bevisst eller ubevisst velge mange handlingsverb. Jo flere slike verb teksten din inneholder, jo lettere vil den for eksempel være å filme.
En del verb er mer statiske. De uttrykker verken handling eller bevegelse, og en tekst preget av slike verb blir adskillig mer stillestående. Slike verb blir ofte kalt tilstandsverb.
Hvilken type verb finner du hovedsaklig i det øverste tekstutdraget til høyre? Forklar hvilken effekt de har på teksten.
Tror du det hadde vært lett eller vanskelig å filme dette innholdet? Hvorfor?

I mange tekster vil du finne verb i imperativ. Denne formen av verbet skaper gjerne en direkte kontakt mellom avsender og mottaker, og den innebærer oftest en kommando eller en innstendig oppfordring. Ulike former for reklametekster benytter denne formen av verbet svært ofte: 'Løp og kjøp!'
Imperativ har ofte en eller annen appellativ virkning.

Historisk presens vil si at vi benytter presensformen av verbet når vi beskriver handling som har foregått i fortid.
Dette fører handlingen tettere inn på mottakeren, og den virker ofte mer dramatisk. Vi føler i større grad at vi trekkes med i handlingen og lever oss følgelig bedre inn i det som skjer. Ofte beskriver avsender innledningen til en dramatisk episode i preteritum (fortid). På et visst nivå i spenningsoppbyggingen endres framstillingen brått fra preteritum til presens, og handlingen rykker merkbart nærmere samtidig som spenningen øker vesentlig.
De to setningene nederst i boksen til høyre beskriver den samme handlingen i fortid og i historisk presens. Er det noen forskjell med hensyn til spenning og dynamikk?

Passiv kan vi bruke i de tilfellene vi ikke ønsker eller finner det nødvendig å fortelle hvem som utfører eller har utført en handling. Ofte gir det språket en litt formell tone.
Eksemplene under viser noen grunner til at man har valgt passiv form:

1. Førerkortet blir inndratt ved store fartsoverskridelser: Det er selvsagt eller uinteressant hvem det er som utfører handlingen.
2. Bomben var plassert i bussen: Vi vet ikke sikkert hvem som har gjort dette.
3. Ruta ble knust i frikvarteret: Vi vet kanskje hvem som har gjort det, men ønsker ikke å sladre.
4. Petter ble påkjørt i går: Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem som gjorde det.

Hvem tror du utfører handlingene i de fire eksemplene ovenfor?

Substantiv og adjektiv

Det kan være nyttig å tenke på substantiv som de klossene vi trenger for å bygge opp for eksempel et hus. På samme måte trenger vi substantivene til å bygge opp innholdet i en tekst. Som vi skal se nedenfor, vil adjektivene i så fall være malingen vi bruker til å male vegger og tak i forskjellige farger.
Med byggeklossene i bildet til høyre kunne vi bygge et lite hus. I tillegg ville vi pynte huset med ulike farger (her: rød, grønn, gul, blå).
Slik er det også med en tekst! Der bygger vi med substantivene og maler opp med adjektivene.
Substantivene kan være konkrete eller abstrakte.
Jo flere konkrete substantiv en tekst inneholder, jo lettere er det for mottakeren 'å se for seg' hva teksten handler om.
Barnespråk er vanligvis dominert av mange konkrete substantiv.
Dersom vi ønsker å generalisere, kan vi i større grad velge å bruke abstrakte substantiv. Dette gjør vi vanligvis når vi skal redegjøre for temaet i prosa og lyrikk.

Hvilke substantivtyper dominerer de to bokomtalene nedenfor, og hva har dette å si for forståelsen av hva boka handler om?

• "Is-slottet handler om to ungjenter. Den ene, Unn, har vanskelig for å få venner, og hun fryser i hjel i isen som har dannet seg ved en foss i elven. Den andre, Siss, bruker hele vinteren på å komme over tapet av venninnen."
  
• "[Is-slottet] er ein roman om vaknande kjensler, om å vera åleine og framand i verda, om barn på treskelen til dei vaksnes medvit, om det mørke grenseland i sinnet der mange slag krefter, draumar og drifter strir om makta." (kilde: Ingress til Is-slottet)

I dagligtalen bruker vi vanligvis mest konkrete substantiv. Dersom vi for eksempel diskuterer litteratur, vil vi i langt større grad gå over til å benytte abstrakte substantiv, det vil si at vi abstraherer mer og mer. Går vi den andre veien, sier vi at vi konkretiserer. Dersom et konkret substantiv i en setning ukritisk byttes ut med et abstrakt, kan det lett bli latterlig:

"I går var jeg ute og luftet hunden min" - "I går var jeg ute og luftet pattedyret mitt"

Hvor abstraheres det, og hvor konkretiseres det?


Verbalsubstantiv er substantiv som er laget med verb som utgangspunkt.
Lista til høyre viser noen eksempler på verb som kan gjøres om til verbalsubstantiv.
Hyppig bruk av slike verbalsubstantiv vil lett gi teksten et formelt preg:

Ved ankomsten viste undersøkelsen at sykdommens årsak var overdreven røyking.

I eksemplet ovenfor er det tre verbalsubstantiv! Hvilke?
Hvordan kan setningen skrives om slik at den får et mer muntlig preg?

Du bør være forsiktig med å bruke for mange verbalsubstantiv i tekstene dine, ellers ender du lett opp med å bli kritisert for såkalt 'substantivsjuke'.

Genitiv

I moderne norsk kan vi uttrykke genitiv enten ved tradisjonell s-genitiv eller såkalt omskrevet genitiv.
Noen eksempler på de ulike genitivformene kan være:

Olavs hest En statsministers problem Husets eier

Hesten til Olav - Olav sin hest Problemet for en statsminister - En statsminister sitt problem Han som eier huset (hel setning)

Som språklig virkemiddel har s-genitiven en tendens til å gi språket et noe mer formelt preg enn de andre formene.

Kongens slott - Slottet til kongen / kongen sitt slott
Regjeringens vedtak - Vedtaket til regjeringen

I bokmål brukes vanligvis s-genitiven noe hyppigere enn i nynorsk.

Enkel eller dobbel bestemmelse

Dobbel bestemmelse av substantivene har sitt opphav i talemålet. Bruker vi dobbel bestemmelse, gir vi gjerne teksten et muntlig, uformelt preg.
Dersom vi velger å sløyfe den etterhengte artikkelen, gjør vi framstillingen langt mer formell og/eller høytidelig.
Ønsker vi et lett og ledig språk, er det vanligvis mest naturlig å la dobbel bestemmelse dominere.

Dobbel bestemmelse (norsk): 'denne fortellingen' 'den korte hvilen' 'den mørkredde gutten'

Enkel bestemmelse (dansk): 'denne Fortelling' 'den korte Hvile' 'den mørkrædde Gut

"I denne høytidelige stund er det intet som gleder mitt hjerte mer enn synet av det lykkelige par som sammen stråler som den kosteligste diamant."

Denne altfor svulstige og overdrevent høytidelige setningen fra en tenkt bryllupstale er preget av enkel bestemmelse.
Skriv om setningen til et mer uhøytidelig og naturlig språk, men slik at meningen fortsatt er i behold.
Hva skjer med setningen?

Adjektiv

Adjektivene beskriver hvordan substantiv eller pronomen (nominaler) er eller ser ut.
Bruker vi et hus som metafor, kan vi si at adjektivene maler opp eller beskrive det 'huset' substantivene har bygget opp.

(Is-slottet, T. Vesaas)

"Rommet består av fire lysegule vegger, et hvitt tak, og et nylakkert gulv lagt i et klassisk fiskebensmønster.
Fargene gir rommet et lyst og lett, nesten sommerlig preg som blir ytterligere forsterket av den lysbrune salongen i enkel tekstil og de florlette, lyse gardinene som flagrer mykt i brisen fra de åpne vinduene."

Fjern alle adjektivene fra beskrivelsen ovenfor. Hva skjer?
Her benyttes substantivene som byggeklosser. Til den konkrete oppbyggingen av rommet bruker vi substantivene. Akkurat som om vi skulle hatt spann med maling, bidrar så adjektivene til å levendegjøre rommet for oss ved å gi det farger og liv.
Det bør også nevnes at verbene i presens bidrar til å bygge opp det friske og livlige inntrykket vi får av dette rommet.

I tillegg til å 'beskrive' bruker vi også adjektiv til å 'vurdere' nominaler:

"Den tillitsvalgte synes påbudet fra administrasjonen var tullete"

Her er 'tullete' et adjektiv som innebærer en vurdering av et påbud.

I det lille utdraget fra begynnelsen av Is-slottet av Tarjei Vesaas i kolonnen til høyre, bidrar flere adjektiv til med å gi teksten mening utover det rent konkrete.
Finn disse adjektivene og diskuter hvilken funksjon de har i teksten.
Fjern så alle adjektiver i teksten og skriv om uten å bruke adjektiv der det er mulig.
Har teksten endret karakter? Diskuter!

Som vi ser kan både subjekter og adjektiver ha en viktig funksjon som språklige virkemidler, gjerne i kombinasjon med hverandre.
Dersom avsender anvender disse to ordklassene bevisst, kan mottakeren(e) gis rike muligheter til å produsere tallrike assosiasjoner.

Adverb

Den vanlige definisjonen på adverb er at de blant annet informerer oss om sted, tid, måte, grad av og årsak for handling.
Det vil si at adverb forteller noe om hvor, når, hvordan, i hvilken grad og hvorfor handlingen finner sted.
Enkelte adverb påvirker også hele setningen (ikke, aldri, sjelden, osv.).

Han gikk (ikke, aldri, sjelden, osv.) på kino.

Adverb kan i ulike situasjoner også bidra til å forsterke inntrykket av usikkerhet, glede, redsel, o.l.
Det er i slike sammenhenger vi lett kan se at de er brukt som språklige virkemidler.

Teksten nedenfor viser noen eksempler fra novellen "Far min og revolvermannen" av Edwin Booth.
Svært kort fortalt er Bill Smith en ettersøkt revolvermann som er i ferd med å kidnappe kona til en nybygger.
Fortelleren er nybyggerens sønn:

Han [Bill Smith] sa kvast: "Neste gong vrir eg armen av." Bill Smith gjekk sidelengs bort dit ho [mora] stod. Mor mi gjekk vonlaust ut på tunet og steig opp i salen. Pa kremta nervøst. Bill lo rått... ...men så rava Bill bakover på hælane da Pa sende ei kule i bringa på han. ('kvasst' = 'skarpt' / 'vonlaust' = 'håpløst' / 'bringa' = 'brystet')

I teksteksemplet ovenfor beskriver adverbene handlinger og dramatiske hendelser på en måte som gjør at det blir lettere for mottakeren å se og føle hva som skjer.
På denne måten klarer Booth å farge situasjonen slik at vi får et innblikk i sinnsstemningen til karakterene.

Setningsadverb som 'kanskje', 'muligens' og 'sannsynligvis' gir oss lett inntrykk av at noe er noe flytende, upresist og usikkert.
Man vil kanskje ikke kjøpe en bruktbil av en selger som benytter slike adverb om bilen han/hun vil ha deg til å kjøpe.

En avsender kan også ønske å skape en uformell, muntlig stiltone ved å la karakterene i en roman/novelle strø rundt seg med hauger av unødvendige adverb i dagligtalen.

"Bli're noe show i morra?" - "Jau, men jeg tror nok helt sikkert ikke jeg kommer likevel, jeg altså!"

Adverbene er kursivert. Hvilken funksjon har de egentlig?

---

Syntaks (setningsoppbygging)

Skal vi beskrive hvilken funksjon syntaksen har som språklig virkemiddel, må vi kjenne til den effekten de ulike formene for setningsoppbygning har på mottakeren.
Som i all litterær analyse er det også her viktig å vurdere hvorledes og i hvilken grad de syntaktiske virkemidlene kan settes i sammenheng med tekstens tema.

Den muntlige syntaksen kan fort endre seg når man:

• snakker med små barn
• snakker med venner på fest
• snakker med personer man oppfatter som autoriteter, for eksempel i forbindelse med et jobbintervju, e.l.
• osv.

Både syntaksen og ordvalget vil vanligvis variere fra situasjon til situasjon.
Dette er noe vi endrer automatisk alt ettersom hvilken rolle vi 'spiller' i øyeblikket.
Når vi skriver, tilpasser vi også syntaks og ordvalg til den aktuelle situasjonen.
Både i dagliglivet og i forbindelse med skolearbeid er det viktig å ha klart for seg hva temaet er og hvem som er målgruppen for teksten vår.
Uansett hvilken situasjon vi befinner oss i, er det helt sentralt å være bevisst på hvilken sjanger vi bør holde oss i.
Ulike sjangre, som for eksempel kåseri, personlig essay og artikkel, vil vanligvis kreve ulik syntaks og et annerledes ordvalg.

Fra grammatikken kjenner vi begrepene periode, fullstendig- og ufullstendige setning, setningsemne og setningesekvivalent, sideordning og underordning, osv.
I kolonnen til høyre er det en liste over disse begrepene med korte definisjoner.
Når vi arbeider med syntaks på skolen vil vi nok primært konsentrere oss om skriftlig framstillingsformer, men det vi lærer, er også relevant for muntlig språk.

Tegneseriesjangeren er et eksempel på en sjanger der vi finner et bredt spekter av ulike syntaktiske uttrykksmåter. I noen striper uttrykkes det kun enkeltord, og kanskje snøtt nok det, mens i andre kan syntaksen være ganske så formell. Finn noen gode eksempler på Dagbladets tegneseriesider, og forklar sammenhengen mellom tegning, språk og budskap.

Kort formulert er en periode alt det som står mellom to hovedskilletegn. Hovedskilletegn er oftest punktum, men kan også være utropstegn og spørsmålstegn.
Dersom teksten domineres av korte perioder, det vil si at de består av korte helsetninger adskilt med for eksempel punktum, er den gjerne oversiktlig og lettlest.
Valget av setningslengde har betydning for den språklige rytmen. Jo flere helsetninger og leddsetninger vi legger inn i en periode, det vil si jo lengre vi gjør den, jo tyngre og mer omstendelig blir teksten.
Ser vi nærmere på slike setninger, ser vi at de ulike leddsetningene blant annet kan ha som oppgave å informere om tid og sted for hovedhandlingen, samt årsaken til og måten hovedhandlingen blir utført på.
Dette kommer vi nærmere inn på i avsnittet om side- og underordning.

Korte helsetninger bruker vi ofte når vi ønsker å uttrykke oss klart og konsist. På den måten tydeliggjør vi budskapet for mottakeren, og vi unngår misforståelser.
Knytter vi flere helsetninger sammen med sideordnende konjunksjoner, spesielt 'og', får vi ofte et litt barnslig, naivt språk.
Dette kan vi forsterke ytterligere gjennom ordvalget og ved å gjøre den logiske sammenhengen mellom setningsleddene noe uklar:
'Jeg og Ola og Kari og Petter var sammen og plukket bær i skogen og spiste mat og gikk hjem da vi ble trøtte.'
Her har vi hele fire helsetninger + en leddsetning mer eller mindre tilfeldig lenket sammen.

Eksemplet under viser en mer avansert setningsstruktur.
Til venstre har vi en lang periode som inneholder både underordning og sideordning. Til høyre er den samme perioden delt opp i et antall mindre helsetninger adskilt med punktum.

Helsetning med underordning:	Helsetninger adskilt med punktum:
Direktøren har pakket kofferten sin fordi han skal på et møte i Hamburg der han for å sikre virksomheten ønsker å legge fram bedriftens framtidsplaner, som norske eksperter har uttalt seg positivt om, og dermed unngå at den tyske eieren avvikler engasjementet sitt i Norge slik at de ansatte mister arbeidet sitt.	Direktøren har pakket kofferten sin. Han skal på et møte i Hamburg. Der ønsker han å legge fram bedriftens framtidsplaner for å sikre virksomheten. Disse planene har norske eksperter uttalt seg positivt om. Dermed kan han unngå at den tyske eieren avvikler engasjementet sitt i Norge. De ansatte mister da ikke arbeidet sitt.

Analyser setningsoppbyggingen i de to teksteksemplene ovenfor.
Hvilken effekt gir disse to ulike valgene av syntaks?

Sideordning og underordning

I grammatikkdelen kan du lese mer om side- og underordning dersom du ikke husker hva det dreier seg om. Punktene i kolonnen til høyre gir en kort forklaring.
Her vil vi spesielt konsentrere oss om hvorledes side- og underordning fungerer som språklige virkemidler.

I illustrasjonen til høyre er 'Han løp' kjernen i en helsetning. Alle de blå setningene er forklarende tillegg til helsetningen, og de fungerer følgelig som leddsetninger.
Hvilke 'oppgaver' har de enkelte leddsetningene i illustrasjonen?
Kan du 'hekte' noen av leddsetningene på hverandre slik at du får utvidet helsetningen?

Dersom vi legger mange slike leddsetninger inn i helsetningen, sier vi at vi har en høy grad av underordning.
Vanligvis benytter vi en lett blanding av side- og underordnede setninger både i tale og skrift.
For mye underordning fører lett til at vi får et formelt og/eller høytidelig språk. Det kan fort virke tungt og vanskelig tilgjengelig for mottakeren.

Språkføring som er altfor tung og snirklete på grunn av overdreven underordning, kalles ofte kansellistil.
Dette uttrykket stammer fra kongens kanselli i gamle dager. I dag virker kansellistilen nesten uforstålig.
Denne teksten er hentet fra et kongelig vedtak om å gi adgang til riket for jødiske vitenskapsmenn i 1843:

"Vi Carl Johan av Guds naade Konge til Sverige og Norge de Gothers og Venders Gjøre vitterligt at Vi efter derom indkommen underdanigst begiæring og i Henhold til Grundlovens 2, sammenholdt med Landsloven 3-22-1 og i overenstemmende med den af os i Vort Statsraad tagne Beslutning naadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade enhver av den jødiske religion, som i følge det skandinaviske Naturforskerselskabs Statuter er berettiget til at deltage i dets Møde; at indfinde sig her i Riget for at deltage i anmeldte Selskaps til Afholdelse i næste Aars Juli Maaned i Christianaia bestemte 4de Møde, uden at Landslovens Bestemmelser i 3dje Bogs 22de Capitels 1ste Artikel derfor skulle være til hinder: Hvorefter vedkommende sig underdanigst have at rette." (puh...)

Ingen ville finne på å overdrive underordningen slik i dag. Det bør allikevel være en gylden regel å holde setningene så korte som mulige ved å redusere underordningen til et minimum.

Bruker avsenderen korte, sideordnede setninger, gir han/hun teksten et spesielt preg.
I novellen "Mannen med klokken" skriver Arild Nyquist:

"Mannen med klokken skyndte seg videre. Mannen med klokken hadde dårlig tid. Det var noe som hastet for mannen med klokken. Han skulle rekke toget ti minutter over ni.
Mannen med klokken rakk toget ti minutter over ni. Han satt ved kaffebordet i kupéen og leste avisen. Mannen med klokken hadde dårlig tid. Det var noe som hastet for mannen med klokken. Han måtte se å bli ferdig med avisen før toget stanset ved endestasjonen."

Her ramses handlingen opp i form av korte helsetninger adskilt med punktum. Syntaksen og ordvalget gir teksten et anspent, dynamisk preg, og skaper en utålmodig og heseblesende stemning.

I romanen Doppler benytter også Erlend Loe seg til tider av den effekten konsentrert sideordning kan gi:

"I tillegg øver jeg meg i ensomhet. Jeg øver meg i å leve med den. Som min far også gjorde. Kanskje uten å vite det. Han var helt alene, min far."
"Vi blir født alene og vi dør alene. Det er bare å venne seg til det først som sist. Aleneheten er grunnleggende i hele konstruksjonen."

Her stykker Loe opp tekstdeler som det ellers hadde vært naturlig å samle i en periode. Det er nærliggende å tro at dette er gjort for å understreke og poengtere de tankene som kommer fram. Når vi leser teksten, tvinges vi til å stoppe opp ved hvert punktum. Dette fører til at vi får et mer bevisst forhold til innholdet enn om Loe hadde valgt å bruke underordning.

Preges teksten av mange korte helsetninger, kan den få et muntlig preg.
Utdragene fra Doppler ovenfor er et eksempel på det.
I Simen av Kjell Aukrust er dette muntlige preget gjennomført. En overvekt av korte helsetninger og konkrete substantiv knytter leser og forteller tett sammen:

"Fornøyelselivet i Alvdal var beskjedent. Sjølsagt vart ei raukolle bedekt i ny og ne. - En og annen basar ble avviklet, og av og til fikk en flåkjefta tynseting en velfortjent springskalle på lokalet.
Men den daglige adspredelse hadde vi på stasjonen. Her stoppa to-toget nordafra og fem-toget sønnafra. Bygdefolket møtte opp. De mest nytelsessyke nektet seg ingen ting. De tok også med seg godstoget ved elleve-tida om kvelden."

Et avsluttende råd kan være å unngå for lange setninger med mye underordning i skriftlige arbeider.

Setningsemner (ufullstendige setninger)

Til høyre på siden er begrepet setningsemne definert som en ufullstendig setning. Det vil si at den mangler subjekt og/eller verbal.
Setningsemner bruker vi når vi ønsker å komme kjapt fram til poenget. Det er altså en økonomisk måte å uttrykke seg på.

Hvor skal jeg kjøre nå? - Til venstre! (Du skal kjøre til venstre)
Hvordan er været? - Fint! (Været er fint)

I mange tilfelle ønsker vi en så kortfattet tekst som mulig. Den skal samtidig også gjerne være både dynamisk og dramatisk.
Avisoverskrifter er et godt eksempel på slike tekster.

Knust av Katrina! (orkanen som ødela New Orleans)
Gikk av bussen - ble påkjørt
Grått og kjedelig 17. mai-vær
Dødsbakken for nybegynnere (Dagbladet om bratt sykkelløype i skogen)
Kidnappet i dødens triangel
Bodø-Glimt på topp i førstedivisjon

Kravet til en fullstendig setning er at den må inneholde både subjekt og finitt verbal. Finitt verbal vil si verbal som angir tidspunkt for handlingen, for eksempel presens og preteritum.
Verbal som ikke angir tidspunkt er infinitiv, presens partisipp og perfektum partisipp. Disse kaller vi infinitte.
Dersom vi utelater det finitte leddet i et sammensatt verbal, er ikke kravet til setning innfridd, og vi har kun et setningsemne.
Dette kan ofte gi mye av den samme effekten som når vi utelater hele verbalet.

Dansk soldat drept i Irak
Gutt knivstukket i hodet
Bro sprengt i lufta

Når vi skriver, benytter vi ofte setningsemner der vi ønsker å gi teksten et muntlig preg og/eller en viss dramatisk effekt.
Vi kan også gjøre naturopplevelser og andre sanseinntrykk mer intense og direkte ved å bruke setningsemner.

Kom seint hjem. Bare svarte natta. Kaldt som svarte h... Måtte ha varme i kroppen. Brøyt av ei stikke. Ei til. Fingre som istapper. Endelig fyr. Gu' så deilig!

Setningsinversjon

Inversjon betyr å snu om på noe. Med setningsinversjon mener vi at setningsoppbyggingen avviker fra det normale. Vi plasserer setningsledd der de vanligvis ikke bruker å stå, oftest først i setningen, og dermed får de en større tyngde.
Ved å bruke dette virkemidlet ønsker vi å fremheve eller understreke spesielle forhold.

Aldri har jeg hørt på maken!
Blek av sinne grep han kniven.
Stort ble huset Egil bygde.

Hvilke forhold er det avsenderen ønsker å fremheve i disse setningene?
Setningsinversjon er mye brukt i sagadiktningen og bidrar der til å skape den spesielle sagastilen.

Komposisjon

Med tekstens komposisjon mener vi hvordan den er satt sammen, eller bygd opp.
Komposisjonen, eller oppbygningen, vil naturlig nok være relativt ulik i de tre tradisjonelle litterære sjangrene prosa, lyrikk og drama.
Også innenfor en og samme sjanger kan oppbygningen variere sterkt.

Les mer om ulike måter å bygge opp (komponere) tekster på i disse analysemalene for prosalitteratur, lyrikk og drama.

Gjentakelser

I arbeidet med lyrikk har vi sett at rim og rytme er effektive virkemidler som benyttes for å bygge opp, forsterke eller understreke tematikken.
Disse elementene er oftest basert på gjentakelse.
Også på tekstnivå finner vi at gjentakelser er brukt som et aktivt virkemiddel.
Både i lyrikk, skjønnlitteratur, sakprosatekster og i muntlige sjengere anvendes tekstgjentakelse for å understreke og poengtere sentrale tanker.

I diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder er gjentakelser brukt som et aktivt virkemiddel.
Finn gjentakelsene og diskuter hvilken funksjon de har i helheten!

Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodernes hjem. En regndråbe! Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte. Jeg ser på de velklædte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt... åpne spørsmål

I sakprosatekster ønsker kanskje avsender å klargjøre viktige poeng i en tale, hamre fast gode salgsargumenter i en reklame eller understreke hovedpunktene i en læreboktekst.
I slike situasjoner kan gjentakelser tjene som et godt virkemiddel.

Taler

I sin berømte tale i Washington, 28. august, 1963, gjentar Martin Luther King Jr flere ganger "I have a Dream".
Martin Luther King var den ledende forkjemperen for afro-amerikanernes rettigheter i USA, så vi kan lett tenke oss til hva drømmen hans går ut på.
King var en stor taler som meget godt kjente til ulike språklige virkemidler og deres effekter. Det er derfor ikke tilfeldig at han i denne talen nettopp velger å benytte seg av gjentakelser.

I dette korte lydopptaket får du en smakebit på virkningen gjentakelse kan ha:
Denne Youtube-videoen viser talen til Martin Luther King i sin helhet.
Les hele talen, samarbeid med engelsklæreren, og finn ut hvor ofte, om hva og hvorfor Martin L. King bruker gjentakelser.

Reklame

Reklame er alltid appellativ. Det vil si at den prøver å overtale oss til å kjøpe noe. Allikevel er det stor forskjell på reklametekster. De kan tilsynelatende være både informative og ekspressive.
I reklametekster er gjentakelse ofte brukt som et sentralt virkemiddel for å påvirke oss.
Det er særlig i de rent appellative tekstene vi møter gjentakelsene oftest.
Uttrykk som spar, halv pris, begrenset tilbud, osv. gjentas ofte mange ganger i relativt korte tekster.
Hensikten er selvsagt å skape et litt heseblesende inntrykk av at tilbudene er svært gunstige, og at vi må "løpe og kjøpe" før det er for sent.
Repeter AIDA-formelen i teksten om reklame.

Skjønnlitteratur

I skjønnlitteraturen er gjentakelser et flittig brukt virkemiddel. Hensikten er gjerne å vektlegge sentrale sider ved teksten. Enkelte ganger kan gjentakelsene være et bærende element som presser leseren til å ha fokus på hovedtematikken gjennom hele teksten.
Et slikt grep fra forfatterens side finner vi for eksempel i novellen "Alle vi" av Marit Kaldhol:

Alle vi synest at våren er deilig, med halvstrømper og lange, brune bein. Vi synest det er fint med litt langstrekte musklar. Det får vi på balletten.
Alle vi går der.
Lill Miriam begynte, men ho måtte slutte.

Det er de to ordene alle vi som gjentas gjennom hele novellen. I novellen møter vi en ekstremt kynisk gruppementalitet der alle vi rotter oss sammen mot den enslige og ensomme Lill Miriam. Vi skal ikke røpe for mye her, kun peke på Marit Kaldhols bevisste bruk av gjentakelse som språklig virkemiddel.

Kontraster

I alle sjangere brukes kontrast som et effektivt virkemiddel.
Kontraster er motsetninger som settes opp mot hverandre for å understreke og tydeliggjøre innholdet i teksten eller talen.
Klassiske kontraster er ild og vann, svart og hvitt, snill og slem, fattig og rik, liv og død, osv.

I tale

I talen til Martin Luther King, som vi studerte i avsnittet om gjentakelser, finner vi også bruk av kontraster. De bærende kontrastene der er svart og hvit, fattig og rik, undertrykt og undertrykker.
Her fungerer kontrastene som forsterkende elementer, og urettferdigheten i de hvites behandling av de svarte tydeliggjøres.
Ved å kombinere bruken av kontraster med gjentakelser lykkes Martin L. King i å få tilhørerne til å se budskapet klart og tydelig.
Disse to språklige virkemidlene sammen med en fast, forkynnende rytme skaper en lett suggererende effekt i tilhørermassen.

I debatt

I debatter blir kontrast ofte brukt for å vise hvor dårlig argumentasjonen til motparten er.

NN. framhever fiskeripolitikken i EU som framtidsrettet og bærekraftig. Den bærekrafta har ført til svarte EU-hav og stagnasjon i fiskeriene. Jeg takker nei til den typen framtidsretta politikk! Jeg vil at vi skal holde våre levende havområder frie for fiskebåtarmadaene fra England, Portugal og Spania. (fra en EU-debatt)

I komposisjonen (den strukturelle oppbyggingen)

Helt tilbake til sagatiden har det vært svært vanlig at karakterene bevisst har vært oppbygd med kontrasterende utseende og egenskaper.
I skjønnlitteraturen kan forfatteren bruke kontrast i flere sammenhenger.
Et kapittel, eller en del av teksten, kan representere et motstykke til et annet kapittel eller tekstdel. Slike kontraster kan fremheve ulikheter i natur, miljø, årstider, fortid og nåtid, personskildring, osv.

I romanen Is-slottet av Tarjei Vesaas er bruken av kontraster en viktig del av komposisjonen.
De to hovedpersonene, Siss og Unn, er i utgangspunktet to helt ulike ungjenter. Siss er åpen og utadvendt, mens Unn er det stikk motsatte.
Unn taper i kampen mot destruktive sinnskrefter, mens Siss vinner.
Kontraster i naturen og årstidene er med på å fremheve kampen Siss kjemper med seg selv.
Høsten og vinterens dypfrosne natur er en parallell til den negative utviklingen Siss opplever. Vårvarmen og den smeltende isen symboliserer vendepunktet i kampen hun kjemper med seg selv.

I folkediktningen utgjør kontrastene en helt sentral del av komposisjonen. De gjør det i tillegg lettere å huske innholdet for eventyrfortelleren.
Kontraster vi kjenner fra eventyrene, kan være: fattig/rik, god/ond, straff/belønning, liten og smart/stor og dum.

I reklame

Reklamens bruk av kontraster har vanligvis som mål å sammenlikne det positive ved et produkt med noe negativt.
Prisen kan tilsynelatende være kraftig redusert, noe som endrer produktet fra å være dyrt til å bli svært billig.
Dette understrekes gjerne utterligere med en før-pris og nå-pris.

Synsvinkel - Skjematisk oversikt

Autoral synsvinkel Fortelleren forteller historien Fortelleren ser inn i eller på personene i stedet for ut av dem. Personal synsvinkel Historien blir fortalt gjennom en eller flere personer. Fortelleren ser ut av personene i stedet for å se inn i dem eller på dem Refererende Fortelleren er ’fluen på veggen’. Han/hun kan ikke se inn i personene og skildre deres tanker og følelser. Gode eksempler: Sagalitteratur, sportsreferat, etc. (eksempel 1) 1. persons, eller 'jeg'-synsvinkel En jeg-person forteller historien (er fortelleren) og presenterer egne tanker og følelser. Vi får ikke innblikk i andres tanker og følelser.Vi ser og opplever alt gjennom jeg-personens sanser, tanker og følelser. (eksempel 3) Allvitende Fortelleren ser alt og vet alt. Han/hun er i stand til å fortelle om personenes tanker og følelser og være flere steder på samme tid. Gjennom fortellerens øyne kan vi få vite om personenes tanker og følelser. (eksempel 2) Det er også mulig for fortelleren å henvende seg direkte til leseren. (uvanlig i mod. litt.). Tredje-persons synsvinkel Likner på jeg-synsvinkelen, men blir skrevet i tredje person (han/hun). (eksempel 4)

Vekslende synsvinkel Synsvinkelen veksler mellom flere personer, eller mellom autoral og personal. (eksempel 5)

---

Eksempel 1 (refererende) – ”Sagaen om Gunnlaug Ormstunge”
”Det er sagt at om hausten reid Illuge heimanfrå Gilsbakke med tretti mann. Dei kom til Mosfell tidleg om morgonen. Ånund og sønene hans kom seg inn i kyrkja, men Illuge tok to av frendane hans. Den eine heitte Bjørn og den andre Torgrim. Bjørn let han drepe og Torgrim fothogge. Illuge reid heim etter det, og Ånund fekk ikkje nokon oppreising for dette.”

---

Eksempel 2a (allvitende) - Tor Åge Bringsværd: "Matt.18.20"
Kirketjeneren satt og døste ved siden av kollektbøssa.
Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme. Under en preken kan man som kjent godt sitte med gjenlukkede øyne uten å få dårlig rykte. Og kirketjeneren hadde rutine. Dagens tekst var fra Matt. 18.30. "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem."

Eksempel 2b (allvitende) - Cora Sandel: ”Omkring et sjal”
”Ekspeditrisene elsker dem (stoffene), ordner dem gjerne, slår dem ut med forfarne hender, draperer dem på seg for å vise dem frem, dreier langsomt rundt med fjernt blikk og en hånd ved hoften. Draperer dem også på klossete kunder og ser enda fjernere ut i luften, som for å fralegge seg alt ansvar.
Hver kvinne som kommer inn, går like lukt på sjalene. Om så bare for å ta i ett eller to, lese på et par prislapper, sukke og gå videre. Der er dem som kom for å kjøpe en snelle tråd eller et par kalosjer, livets enkle, ufestlige nødvendighet. Blendet av fargeflammen går de nær borttil, men river seg løs i tide og vandrer videre til trådens eller kalosjens hverdagslige disk. Og der er dem som ikke kommer seg løs, men faller i bakhold, roter seg opp i prøvning og drøftelse, nedkaller over seg ydmykelser og anfektelser, som kunne vært unngått.”

---

Eksempel 3 (1.person / 'jeg') - Arild Nyqvist: ”Barndom”
”Mor sto på kjøkkenet og vasket opp, jeg hørte vann som ble tappet i kummen, og glass og tallerkner som dunket mot hverandre.
Jeg lukket hånden hardt omkring pengene og skyndte meg inn på rommet mitt. Ingen hadde sett meg. Jeg var aleine og hadde pengene i hånden. Nå åpnet jeg den langsomt og så på pengene.
Åååå, fine penger. Mine penger. Hemmelige og blanke penger. Hvor skulle jeg ha dem da?
Jeg kunne jo ha dem i lommen og kjenne på dem hele dagen og ta dem opp av og til….”

---

Eksempel 4a (tredje-person) - Sam O. Kjenne: ”Jaktlykke”
"Fra tidlig om morgenen, faktisk fra det øyeblikket han slo øynene opp, hadde Gunnar G følt seg glad, tindrende opplagt. Frigjort. Slik det alltid var når den store jakten begynte. Ja, han merket den stigende forventningen uker i forveien. Det tente ham slik at han kunne falle på å kysse sin kone. Hver dag. Og han klemte barna. Noe han ellers anså for sykt, sentimentalt sludder."

Eksempel 4b (tredje-person) - Sigurd Hoel: ”Husker du meg?”
”Det var bedre før.
Han forsøkte å tenke etter når det nye begynte, men det var så vanskelig. Det var så mange ting…
Var det den fiskestangen?
Snart var han fem år. Og far hadde sagt at når han ble fem år til, skulle han få seg en fiskestang. Han gikk og gledet seg til den fiskestangen.”

---

Eksempel 5 (vekslende) - Olav Duun: ”I blinda”
”Solvi var åleine med gutungen i stua, da Anders kom. Ho gråna over alt andlete med det same ho såg han. Han kom stomlande inngjennom døra som eit framandmenneske, løfte knea høgt i vêre som ein blind ein og hadde auga ståande stivt fram i vêre. Ho gjekk attlenges imot veggen, då han vart vâr henne og kom imot henne. ”Men Anders!” Han visste ikkje enten ho kviskra eller skreik, men måle var sprukke og stygt, det var ein finn som skreik, og no først såg han det var finnandlet ho hadde, tvi han svarte, rame, han var gift med ei gammal finntøykje! Det hadde heile bygda set, men ikkje han. Og kvifor satan vart ho redd han, straks han kom i døra? Kva var det for slag som vettskræmte henne?”

Eufemismer (evfemismer)

Eufemismer er såkalte "forskjønnende omskrivninger" av ord og uttrykk som folk flest synes er ubehagelige.
Overfor ukjente har man som regel liten lyst til å spørre om veien til do. Man foretrekker å bruke uttrykk som WC eller toalett.
Er man i England, spør man om where to wash one's hands, the restroom, the ladies' room, etc. Uansett hva man velger, ønsker man å unngå det ubehagelig direkte ordet do.

Her er en del høytidelige, og noen mer respektløse, omskrivninger av det vi kanskje synes er minst trivlig:

Pakke sammen Ta repern Legge på røret Gå bort Trekke seg tilbake Forlate oss Si farvel

Coole'n for godt Trekke sitt siste sukk Vende hjem Kaste inn håndkleet Legge inn årene Møte Herren Slukke lyset

Parkere for godt Falle fra Sovne inn Rive bort Gå heden Reise til de evige jaktmarker

En artig oppgave her kan være å prøve å finne ut hvilken bakgrunn disse ulike eufemismene egentlig har.
Repeter gjerne opp avsnittet om metaforer.

Dysfemisme

Dette er den strake motsetningen til 'evfemisme' ovenfor. I stedet for å bruke 'forskjønnende' ord for å beskrive noe som oppfattes negativt og/eller ubehagelig, velger man bevisst ord som har nedsettende betydning. I enkelte tilfelle gjøres dette fordi man ønsker å være morsom. Nedenfor finner du noen få eksempler:

• Fasist: Brukes ofte av venstreradikale om folk som egentlig ikke er fasister. De kan være politisk konservative og ønske mer politi i gatene, lange fengselsstraffer for å forebygge kriminalitet, osv.
• Søppel: Man kan være misfornøyd med noe som er sagt eller skrevet - "Bare søppel!"
• Potet: Dersom du blir kalt en "skikkelig potet" (gjerne på dialekt med trykket på den første stavelsen), mener avsenderen at du ikke er spesielt smart.
• Neger: Dette er et eksempel på et relativt nøytralt ord som har utviklet seg til å ble en dysfemisme.

Nyttig lenke:

• Med andre ord - om tabufelter og eufemismer (språkrådet)

Nyttige og artige lenker:

• slang.no: Her kan du utforske resultatene fra en undersøkelse av norske ungdommers slangspråk.
• Typisk norsk (NRK 12/5-04): Petter W. Schjerven om slang, sjargong, kebabnorsk, m.m.
• The Språkterminator (YouTube): Filmsnutt om det norske språkets kamp for å overleve :)
• Om engelsk i norsk: Norsk språkråd v) Dag Gundersen om fremmed påvirkning på norsk språk.
• Avløserord: Norsk språkråds liste over en del norske ord som kan avløse tilsvarende engelske.
• Norsk skrivemåte av importord – norvagisering: Norsk språkråd v) Helge Sandøy viser en oversikt over utviklingen.
• Fremmedord anno 1851: I bloggen til Kjetil Johansen kan vi se hvorledes mange fremmedord har endret betydning.

Nyttige og artige lenker:

• Flytskjema for problemløsning (YouTube): Ironi og humor benyttet i kritikk av falsk ekspertise og dobbeltmoral
• President Bush and Condi: En engelskspråklige satire på presidentens intelligens. Les denne først.
• President Bush (YouTube): Teksten ovenfor i videoformat. Satiren blir enda tydeligere.

Nyttige og artige lenker:

• onomatopoetikon.no: Send inn dine beste onomatopoetika :)
• Onomatopoeia (YouTube): En elevbesvarelse om onomatopoetika (engelsk)
• Onomatopoeia 2 (YouTube): Onomatopoetika lærer selv små barn uten problem (engelsk)
• Onomatopoeia 3 (YouTube): Og hvordan staver man så dette vriene ordet? (engelsk)

Nyttige og artige lenker:

• :