Fra Sulitjelma til Saltfjellet
18. - 22. februar 1998

Endelig var det vinterferie på Politihøgskolen. De fleste pakket bagger og kofferter, og reiste rett hjemover. Mens andre pakket sekker og pulk og satte kursen til fjells..... Vi var tre i klassen som hadde bestemt oss for å bruke vinterferien på en litt lengre fjelltur enn de vanlige helgeturene. Planen var å gå fra Skihytta i Sulitjelma til Tollådalen i Beiarn. Dessverre var vi nødt til å redusere turen med to dager, og gi oss ved Lønsdal, midt på Saltfjellet. Dette på grunn av vær- og føreforholdene. Allikevel fikk vi en ganske lang og fin tur, tross for mange harde tak underveis.

Deltagere på turen var: Jon Christian Møller, Stian Fanuelsen, Hanna Heieren, og den trofaste pulkdrager, Warro.


Fredag 18. februar
Vi ble kjørt til Sulitjelma, og lastet av ved Skihytta ca. kl. 1600. Satt i marsj opp mot Coarvihytta. Men så var det dette med å følge snøscooterspor, da.... Hvem sin ide var det å følge dette sporet ? I hvertfall var det en dårlig ide, for vi havnet laaaangt ut av kurs. Sånn kan det gå når man går og prater, titter på fuglene, titter på fjelltopper, titter overalt bortsett fra på retningen. Uproft. Det som var litt ekstra kjedelig var at det var i full ferd med å bli mørkt, så det hastet litt å komme inn på riktig retning. Og det ordnet seg heldigvis.
Føret var fint, hodelykta hjalp oss bra i mørket, vi fant hytta like før 2000, og alt var såre vel. Ca. 7-8 minus. I 22-tida på kvelden var det nydelig - fullmåne og stjerneklart. Lite visste vi om hvordan været skulle bli i morgen...

Lørdag 19. februar
Startet fra Coarvi-hytta i 11-tiden. Turen gikk i retning over Balvatnet. Og her kan du tro det blåste opp. Vi fikk en marsj i total white-out over hele vannet. Det ble å gå i to-tre timer på utelukkende kompasskurs uten å se noe annet enn hvitt, hvitt og hvitt. Det klarnet litt opp like før vi traff på Balvasshytta. Tok oss en liten lunsj her før vi fortsatte opp Skaitidalen.


- Over Balvatnet i konstant white-out.

Videre oppover Skaitidalen var det til dels tungt føre, så da vi kom frem i mørkskumringen til Argaladhytta, var vi ganske så fornøyde etter en lang dag. På Argalad ble vi møtt av min bror, Torgeir og Tira (labrador), som hadde hytta varm til oss. Topp!
Dagen i sin helhet: Mye kraftig vind + føyk, OK skiføre, ca. 8 minus.

Søndag 20. februar
Tidlig opp og en liten skitur i området rundt hytta. Mest for moro skyld. I dag var det mye fortsatt mye vind, men også en del nedbør i form av sne. Vi gikk alle mann alle i retning sydover mot Trygvebu. Dette er normalt en koselig og kort distanse. Ikke i dag !!! Vi brukte nesten fire timer på de 8 kilometerene, og det er to timer mer enn vanlig... Svært tungt føre, mye sne som måtte tråkkes ned, senket farten og økte pulsen betraktelig. Heldigvis var vi jo flere, så vi fikk byttet på å gå førstemann. Warro slet fælt i dag. Skisporene våre ble jo ikke brede nok for pulken, så han måtte ploge sine egne spor.


- Et nydelig turvær.... Det var godt å komme frem til Trygvebu!

Oppsummert kan vi si at dagen handlet mye om svært kraftig vind og tungt føre. Ca. 5 minus.

Mandag 21. februar
I dag var planen å gå fra Trygvebu via gamlevegen til Junkerdalssenteret og mot Lønsdal. Slik skulle det ikke gå. Etter å ha slitt oss halvveis mot Junkerdalssenteret, måtte vi bare snu. Veien er nemlig skredutsatt ved enkelte værforhold, og det var det i dag. Sikkerheten tilsa rett og slett vendereis. Tilbake ved Skaitibrua tok vi veien opp nyveien over Skaiti i stedet. Dagen var allerede såpass redusert at det ville bli for langt til Lønsdal i dag. Vi måtte heller prøve å få overnatting på Graddis fjellstue. Så vi trasket langs riksveien i retning Graddis...


- Frokost, den gode, gamle havregrøten, på Trygvebu.
Fra venstre: Stian, Jon Christian, Hanna

Da vi ankom Graddis fjellstua (som er et privat overnattingssted), viste det seg at de hadde stengt for vinteren. Men et særdeles gjestfritt vertskap åpnet allikevel fjellstua for oss. Det var jammen ikke verst !!! Dette ble en skikkelig luksuskveld på oss, med tv, potetgull og pannekaker....

Tirsdag 22. februar
I dag var endelig værgudene på vår side. Våknet til 12-13 minus, sol og blå himmel. Kjempefin tur fra Graddis og opp mot Saltfjellet. Skareføre !! Turen gikk langs Viskisvannene og ned mot Lønsdal.


- Oppstigningen fra Graddis mot Saltfjellet.

På nedstigningen traff vi igjen på den tunge dypsneen, men vi kom oss nå frem til Lønsstua, tross for et kraftig bom på brua over Lønselva. Nå hadde temperaturen begynt å stige. Vi ante regn i lufta. Det var et fint tidspunkt å avslutte turen på... Turens siste yatzy-turnering ble holdt, og neste morgen tok vi toget fra Lønsdal stasjon og hjem mot Rognan og Bodø.

Tilbake til tursidene

Tilbake til hovedside