SALTDAL - SALTFJELLET

Saltfjellet brer seg utover flere kommuner, men Saltdal kommune har de delene som oftest forbindes med turvirksomhet innenfor sine grenser. Når Saltdal i tillegg kan by på meget store friluftsområder i tilknytning til Saltfjellet, finner jeg det naturlig å omtale Saltdal og Saltfjellet under samme side.

Saltdal
Saltdal kommune ligger i Nordland fylke, og grenser i nord mot Fauske kommune, hvor bla.a. Sulitjelma ligger. Kommunen har ca. 5000 innbyggere, hvorav ca. 2300 bor på tettstedet Rognan, innerst i Saltenfjorden. Kommunen dekker er stort område, og stikkord som Skaiti, Graddis, Junkerdal, Lønsdal, Balvannet, Evenesdal / Storengdal, burde få enhver fjellvandrer til å nikke gjenkjennende. I tillegg til nydelige turområder, finner vi også et rikt planteliv hvor man f.eks. i Junkerdalen / Skaiti kan finne den totalfredete orkidèen Marisko. Området har også et rikt dyreliv. I fjelltraktene kan det hende at vi er så heldige å få oppleve jerven på synshold, selv om det dessverre er bosatt en del snevre individer i kommunens sauebondemiljø som sterkt vil dette imponerende rovdyret til livs. Kanskje en liten digresjon, men jeg vil faktisk heller ha jerv, ulv, gaupe og bjørn i naturen enn sauer og tamrein. Saltdal har også tidligere hatt tallrike forekomster av bjørn. I Skaitidalen ble faktisk den siste bjørnen skutt så sent som i 1956. Selv om observasjonene i senere år er usikre - og til en viss grad upålitelige (les:sauebønder), er det mye som taler for at det har vært bjørn på vandring i Saltdalen selv i våre dager.

Saltfjellet Saltfjellet ble nasjonalpark i 1989. Som mange husker var det foreslått store kraftubyggingsplaner i området Saltfjellet / Svartisen på slutten av 1970-årene. Heldigvis unngikk man dette. I motsatt fall ville sannsynligvis resultatene vært et Saltfjell som ikke ville lignet på det vi i dag kjenner som Saltfjellet. Dagens Saltfjell er et populært friluftsområde for svært mange turfolk i Salten. DNT-rutene og hyttene i de østlige delene av fjellet er mye besøkt (til å være i nord-Norge). Det er turistforeningene Bodø og omegn (BOT) og Rana (RT) som står for hytter og ruter, og her gjøres det en god jobb. De mest brukte innfallsportene til Saltfjellet fra nord er via Tollådalen (i Beiarn kommune) og fra Lønsdal. Lønsdal er også togholdeplassen for deg som vil videre enten over Saltfjellet eller nord-østover mot Skaiti,Balvannet og Sulitjelma-fjellene. Fra sydsiden av fjellet går mange enten fra Bjøllånes stasjon og derfra

Sørover fra Haron på vei fra Tollådalen til Bjøllåvannet på Saltfjellet

gjennom Stormdalen eller Tespdalen. Eller du kan gå fra Bolna stasjon og følge den T-merkede ruta over det relativt golde høyfjellsplatået til du kommer ned mot Bjøllåga et par mil lenger nord. Her krysses Bjøllåga over en hengebru, og mens man går over denne brua kan man tenke over hvordan man skulle krysset denne elva under den verste flommen uten hengebru? Joda, selvsagt hadde det gått på et vis, men jeg må si at denne hengebrua er et DNT-tiltak jeg er meget glad i...... Les forøvrig om Lars Monsens beretning om kryssing av Bjøllåga i boka hans "Med svartkjele og fiskestang".

Den gamle ferdselsvegen over Saltfjellet

Steinstua ved Nordre Bjøllåvann

I gamle dager gikk telegraflinjen over Saltfjellet mellom Saltdal og Rana. Denne linjen sto ferdig i 1867 og var på litt over 6 mil. I dag er denne telegraflinjen revet ned for lengst. De siste stolpene ble hugd ned i 1976 og nå er det stort sett fundamentene vi har som spor etter denne epoken. Men da ser jeg selvsagt bort fra de gamle overnattingsstuene som Televerket lot bygge. Stuene var tiltenkt arbeiderne som ikke kunne komme seg hjem etter endt arbeidsdag på fjellet. De eldste av disse stuene er noen ca. 25 kvm store steinbuer. To stykker står i dag igjen på Saltfjellet (så vidt jeg vet finnes det ikke flere) - den ene er restaurert av Rana Turistforening og Statsskog, og står i Bjøllådalen et par km. nord for Krukkistua. Krukkistua er også en gammel telegrafstue, men av tømmer, bygd som en bedre løsning

enn de heller kummerlige og primitive steinstuene, og tilhører i dag Rana TF. Det samme gjelder Midtistua, som er overtatt av BOT. Den andre av de opprinnelige steinbuene står midt langs vestsiden av Nordre Bjøllåvatn og ble restaurert i 1992. Denne er dog ikke i samme gode forfatning som sin kollega i Bjøllådalen. Bjøllåvasstua, som er en av BOTs mest besøkte hytter, var også i sin opprinnelse en telegrafstue. Denne brant ned i 1967, men ble snart bygd opp igjen som den hytta vi kjenner i dag (dog med en rekke utvidelser gjennom årenes løp).

Skaiti / Balvannet

Skaitidalen, som går fra Trygvebu (BOT) og Skaitigårdene i syd og nord-østover til Balvannet, står for meg som en av de nydeligste og villeste dalene i Salten-området. Denne strekningen fortjener derfor en egen, liten presentasjon. Turen er på ca. 18 km. Fra Skaiti følger vi stien ned mot Skaitielva. Elva bukter seg ned langs dalen og sommerstid går stien langs vestsiden av elva gjennom et meget grønt og frodig område bevokst med bjørkeskog og til tider svært så mye bregner. Om vinteren er det mer naturlig å følge selve elva, som normalt har frosset tilstrekkelig rundt årsskiftet. Vær klar over at dalen har svært bratte sider, og kan være utsatt for ras om vinteren. Etter ca.4-5 kilometer krysser vi elva på hengebru. Tidlig på sommeren kan vannføringen være temmelig kraftig i elva. Vi følger nå elvas østside, og treffer dessverre på et svært reingjerde etter omlag en km. Dette gjerdet er satt opp av svenske reinsamer for å forhindre sammenblanding av norsk og svensk rein.Gjerdet utfyller sikkert sin funksjon, og kanskje er det nødvendig. Allikevel må jeg innrømme at jeg irriterer meg en del over dette gjerdet. Det følger dalen helt ned til Balvannet, og er slettes ikke noe pent syn der det rager ca. 2 meter høyt.

Warro krysser Skaitielva etter Trygvebu

Enda verre, synes jeg, er at på flere turer jeg har hatt i dalen på sommer/høst, har jeg funnet store klaser av sammenkrøllet nettinggjerde fra reingjerdet. I tillegg har jeg hørt flere historier fra andre vandrere om observasjoner av bla.a. reinsdyr som har viklet seg stygt inn i disse nettinggjerderestene. Det er helt utrolig at man ikke i det minste kan ta vare på søpla si når de først skal sette opp disse reingjerdene! Hvor er naturmentaliteten?
8 km fra vår start ved Skaitigårdene, kommer vi til Argaladhytta. Denne hytta er nærmest historisk i tursammenheng. Kjent over land og strand, og til og med viet to sider i Lars Monsens bok "Norge på Langs". BOT regner også hytta som sin store perle blant turisthyttene, og det er med rette. Bygd i 1912, overtatt av BOT på slutten av 1960-tallet, og svært godt tatt vare på i alle år. Ingen går forbi her uten å ta en tur innom!
Vi følger dalen videre mot nord-øst langs en stor morenerygg. Etter ca. 1 km treffer vi på Argaladdalen, en avstikker mot øst. Følger du Argaladelva østover opp Argaladdalen, kommer du til svenskegrensen. Her kan man gå til Ikesjaure, og dermed komme inn på det svenske turnettet. Et turforslag er Ikesjaure - Mavasjaure og derfra mot Sulitjelma-området. Men vi følger fortsatt Skaitidalen og går galant over hengebrua som krysser Argaladelva. 5 km lenger ned i dalen kan man finne en gamme på vestsiden av dalen. Gammen er overtatt av BOT og er restaurert meget bra. Jeg anbefaler en tur innom, den er fin å overnatte i, men også koselig å titte innom for å spise lunsj eller for å studere arbeidet på nært hold. Her ligger også en reinvokterstue midt i dalen, men den er låst. Videre ned i dalen blir vi nødt til krysse elva et par ganger uten hengebru. Stort sett uten problemer, men som tidligere nevnt, kan vannføringen bli stor i flomperiodene og elvekryssingen deretter... Dalen åpner seg nå ut mot Balvannet, og her kan man enten ta kvelden i Balvasshytta (på kartet: Skiei'dihytta) som tilhører Sulitjelma og Omegn Turistforening (SOT), eller ta turen over Tverfjellet og ned til Storengdalen (ca.20-22 km). Eller du kan fortsette rundt Balvannet og til Tjorvihytta (SOT) (ca.20 km).
Hele området Junkerdalen - Balvannet ligger i et gammelt plantefredningsområde, så ha dette i bakhodet dersom du legger turen til disse kanter. Det har nemlig vist seg at plantefredningen ikke har gitt bra nok verneresultat, og på bakgrunn av dette er det foreslått av Naturvernrådet at området blir opprettet som ny nasjonalpark. Når dette i såfall vil skje, vet jeg ikke, men jeg ser frem til at området får den statusen det fortjener.

Nyttige adresser dersom du legger turen til Saltdal/Saltfjellet:

Nøkkelutlån og informasjon:

Bodø Turistkontor, Sjøgt. 21, 8006 Bodø, tlf 755 26000
Fauske Turistkontor, Storgt. 51, 8200 Fauske, tlf 756 43303
Rana Turistkontor, Sørlandsveien, Boks 225, 8601 Mo, tlf 751 50421
Saltdal Sportsenter, Strandgt. 20, 8250 Rognan, tlf 756 90083
NSB, Lønsdal stasjon, 8240 Lønsdal, tlf 756 94125

Turistforeninger:
Bodø og Omegn Turistforening (BOT), Boks 751, 8001 Bodø
Rana Turistforening (RT), Boks 254, 8601 Mo

Annet:
Kart over Saltdal - Saltfjellet
Bilder fra Saltdal - av K.Tverli

Tilbake til tursiden

Tilbake til hovedside